Skrevet av Cecilie Tyri Holt29. november åpnet utstillingen Siri Hermansen - The Economy of Survival på Stenersenmuseet. Utstillingen har fått mye velfortjent oppmerksomhet, og Foto.no fortsetter tradisjonen.
Siri Hermansen bygger utstillingen The Economy of Survival på to videofilmer med titlene Chernobyl Mon Amour og Land of Freedom. Filmene er dokumentariske og intervjubasert. Hermansen har snakket med mennesker som bor i Tsjernobyl og Detroit, to byer som representerer forfall, og som har blitt symboler på en samfunnsutvikling som ikke gikk som den skulle.
Våpenindustrien i Tsjernobyl og bilindustrien i Detroit skulle legge grunnlaget for to modellsamfull i henholdsvis USA og den daværende Sovjetunionen. Men slik gikk det ikke. Tsjernobyl gikk til grunne etter enorme kjernekraftulykker, og Detroit har blitt et symbol på nedgangstidene i USA med stor arbeidsløshet, sosiale problemer og kriminalitet.
Menneskene som Hermansen intervjuer i filmene sine gir et svært interessant og ikke minst viktig, innblikk i situasjonen i disse byene etter katastrofene. Hermansen presenterer også et fotografiske blikk på disse stedene gjennom landskapsmotiver og fotografier av naturen.
Utstillingen åpnes av to friser av sort/hvitt-fotografier av trær. I den første serien har Hermansen håndkolorert himmelen sort, og alle fotografiene bærer sorte rammer. Den andre serien viser identiske motiver av de samme trærne, men himmelen er hvit og fotografiene bærer hvite rammer. På den andre veggen stråler ordet Change i form av et lysskilt.
Neste billedserie viser en gruppe mennesker ved et bål, med sterke kontraster mellom den sorte himmelen og det røde lyset som bålet gir. Fotografiene er ikke teknisk godt utført, men de skaper i hvert fall nysgjerrighet. Hvem er disse menneskene?
De to filmene som presenteres på utstillingen har titlene Chernobyl Mon Amour (20 min) og Land of Freedom (32 min). I den sistnevnte filmen fra Detroit møter vi en gruppe kunstnere som forsøker å overleve gjennom såkalt urban farming hvor de driver enkelt jordbruk ved å dyrke sin egen mat som de også selger og bruker som byttemiddel.
I neste rom presenteres overraskende vakre naturfotografier fra Tsjernobyl. Overraskende i den forstand at naturen er så grønn og vakker, og motsetter seg forestillinger om hvordan et radioaktivt område ser ut. Vi ser et fotografi av en mann som fisker i en innsjø med vannliljer. En labyrint av bygårder i vinterlandskap. Det eneste som bærer fysisk preg av den farlige påvirkningen etter kjernekraftulykkene er trærne som Hermansen har fotografert. De har utviklet abnorme former.
I den andre filmen, Chernobyl Mon Amour, viser to statsansatte guider Hermansen rundt i den tretti kilomeret store sonen omkring atomkraftverket i Tsjernobyl. Her kan man kun oppholde seg i tre dager på grunn av strålingsfare.
I utstillingen The Economy of Survival problematiserer Hermansen en samfunnsutvikling som har havarert, og et ønske om å gjenopprette en struktur. Jeg sitter igjen med et håp for fremtiden etter å ha hørt og sett disse menneskene som arbeider så hardt for å skape et bærekraftig samfunn. Dersom vi må starte helt på nytt finnes det heldigvis krefter som kan lede oss på rett vei.
I tillegg til håp, problematiserer The Economy of Survival tomrommet og det etterlatte. De folketomme rommene. Veiene uten biler. Naturen som vises i fotografiene og filmene er det eneste som fortsatt er tilnærmet lik som den alltid har vært - og sannsynligvis alltid vil være. Det er naturen som representerer overlevelse, og som gir oss muligheten til å starte på nytt.
Utstillingen spiller dermed på den kunsthistoriske motivkretsen av Vanitas- og Memento Mori-motiver som hadde til formål å minne betrakteren på sin egen forgjengelighet. Gjennom motiver som såpebobler, råtnende frukt, klokker og skjelett, skulle betrakteren erkjenne at livet varer ikke evig. Du skal dø og verden vil fortsette uten deg. Det er denne erkjennelsen jeg sitter igjen med etter å ha sett Siri Hermansens utstilling The Economy of Survival iblandet et hint av håp for fremtiden.
Utstillingen henger til 20.januar 2013.
Siri Hermansen bygger utstillingen The Economy of Survival på to videofilmer med titlene Chernobyl Mon Amour og Land of Freedom. Filmene er dokumentariske og intervjubasert. Hermansen har snakket med mennesker som bor i Tsjernobyl og Detroit, to byer som representerer forfall, og som har blitt symboler på en samfunnsutvikling som ikke gikk som den skulle.
Våpenindustrien i Tsjernobyl og bilindustrien i Detroit skulle legge grunnlaget for to modellsamfull i henholdsvis USA og den daværende Sovjetunionen. Men slik gikk det ikke. Tsjernobyl gikk til grunne etter enorme kjernekraftulykker, og Detroit har blitt et symbol på nedgangstidene i USA med stor arbeidsløshet, sosiale problemer og kriminalitet.
Menneskene som Hermansen intervjuer i filmene sine gir et svært interessant og ikke minst viktig, innblikk i situasjonen i disse byene etter katastrofene. Hermansen presenterer også et fotografiske blikk på disse stedene gjennom landskapsmotiver og fotografier av naturen.
Utstillingen åpnes av to friser av sort/hvitt-fotografier av trær. I den første serien har Hermansen håndkolorert himmelen sort, og alle fotografiene bærer sorte rammer. Den andre serien viser identiske motiver av de samme trærne, men himmelen er hvit og fotografiene bærer hvite rammer. På den andre veggen stråler ordet Change i form av et lysskilt.
Neste billedserie viser en gruppe mennesker ved et bål, med sterke kontraster mellom den sorte himmelen og det røde lyset som bålet gir. Fotografiene er ikke teknisk godt utført, men de skaper i hvert fall nysgjerrighet. Hvem er disse menneskene?
De to filmene som presenteres på utstillingen har titlene Chernobyl Mon Amour (20 min) og Land of Freedom (32 min). I den sistnevnte filmen fra Detroit møter vi en gruppe kunstnere som forsøker å overleve gjennom såkalt urban farming hvor de driver enkelt jordbruk ved å dyrke sin egen mat som de også selger og bruker som byttemiddel.
I neste rom presenteres overraskende vakre naturfotografier fra Tsjernobyl. Overraskende i den forstand at naturen er så grønn og vakker, og motsetter seg forestillinger om hvordan et radioaktivt område ser ut. Vi ser et fotografi av en mann som fisker i en innsjø med vannliljer. En labyrint av bygårder i vinterlandskap. Det eneste som bærer fysisk preg av den farlige påvirkningen etter kjernekraftulykkene er trærne som Hermansen har fotografert. De har utviklet abnorme former.
I den andre filmen, Chernobyl Mon Amour, viser to statsansatte guider Hermansen rundt i den tretti kilomeret store sonen omkring atomkraftverket i Tsjernobyl. Her kan man kun oppholde seg i tre dager på grunn av strålingsfare.
I utstillingen The Economy of Survival problematiserer Hermansen en samfunnsutvikling som har havarert, og et ønske om å gjenopprette en struktur. Jeg sitter igjen med et håp for fremtiden etter å ha hørt og sett disse menneskene som arbeider så hardt for å skape et bærekraftig samfunn. Dersom vi må starte helt på nytt finnes det heldigvis krefter som kan lede oss på rett vei.
I tillegg til håp, problematiserer The Economy of Survival tomrommet og det etterlatte. De folketomme rommene. Veiene uten biler. Naturen som vises i fotografiene og filmene er det eneste som fortsatt er tilnærmet lik som den alltid har vært - og sannsynligvis alltid vil være. Det er naturen som representerer overlevelse, og som gir oss muligheten til å starte på nytt.
Utstillingen spiller dermed på den kunsthistoriske motivkretsen av Vanitas- og Memento Mori-motiver som hadde til formål å minne betrakteren på sin egen forgjengelighet. Gjennom motiver som såpebobler, råtnende frukt, klokker og skjelett, skulle betrakteren erkjenne at livet varer ikke evig. Du skal dø og verden vil fortsette uten deg. Det er denne erkjennelsen jeg sitter igjen med etter å ha sett Siri Hermansens utstilling The Economy of Survival iblandet et hint av håp for fremtiden.
Utstillingen henger til 20.januar 2013.
'Chernobyl Powerplant' ®2012
Siri Hermansen
'Land of Freedom, Minni', film stil
Siri Hermansen, ®2012
'Bone fire Detroit'
Siri Hermansen, ®2012
'Land of Freedom, milking'
Siri Hermansen, ®2012
Siri Hermansen, ®2012