Denne artikkelen er skrevet for vordende landskapsmalere, men det meste er gyldig for landskapsfotografer også. En maler kan forandre bildet slik at bare det som er ønsket blir avbildet.
En fotograf kan føle seg noe mer begrenset her, men har ofte samme mulighetene dersom like mye tid ble brukt på etterbehandling av et fotografi som på å lage et maleri.
Noe som kanskje skulle påpekes er at du behøver ikke gjengi en landskapsscene akkurat slik den er, og om du ikke er fornøyd med det du ser i søkeren, så ta noen bilder fra andre vinkler, høyere, lavere, forskjellige utsnitt, lysere, mørkere. Eller prøv fra et annet sted, kanskje ti - tyve meter borte.
Ha også i tankene hva du ønsker å formidle med bildet, - en virkelighetstro gjengivelse av noe slik at det er bevart for ettertiden, eller et mer interessant bilde, men ikke helt naturto. Noen ganger kan dette kombineres, men andre ganger ikke. Så du må sette på deg en av to hatter, - arkivarens eller kunstnerens.
En annen ting du kan gjøre er å ta flere bilder av akkurat samme motiv (med kameraet på stativ!) med forskjellige innstillinger for å få godt belyste lyse partier og godt belyste mørke partier. Photoshop CS2 kan hjelpe med dersom du bare har ett bilde med for mye kontrast, men dersom det ikke er noe informasjon i skygger eller høylys er det ikke noe Photoshop kan gjøre.
To forskjellige eksponeringer derimot vil gi deg detaljer i begge områder om du bruker layers i Photoshop. Så eksperimentér!
Men nå, ordet til Johannes:
Komposisjonsregler for Landskapsbilder
Av Johannes Vloothuis
www.cyberartlearning.com
Jeg har samlet en rekke med 'regler' (jeg ville ha foretrukket ordet 'forslag') innen komposisjon som, når de er brukt skikkelig, kan hjelpe redusere svakheter i dine landskapsmalerier. Samlingen består av det som vanligvis finnes i bøker om komposisjon med tillegg av noen egne ideer.
En liten advarsel her: la ikke disse reglene hindre din kreativitet. De er bare ment som hjelp når du er i tvil om hvor eller hvordan du skal plassere forskjellige elementer i bildene dine. Regler er til for å bli brutt, men du bør i det minste vite hvilke regler du bryter, og ikke gjøre bommerter fordi du ikke vet bedre.
Du har 23 sider foran deg, så brygg deg en kopp kaffe og forbered deg på en lengre utredning.
Bilde 1
1..
Ta en god titt på dette bildet. Et landskapsmaleri bør ha et fokusområde som er det mest iøynefallende og peneste i bildet. Dette interessesentret kan ytterligere forsterkes om det skapes et hovedpunkt ved å bruke litt klarere farver, og/eller kontraster i toner, og det får da hovedrollen i ditt lille skuespill. Området rundt bør være underordnet hovedpunktet, og virke som en støttespiller. Et godt utviklet interessesenter har følgende:
De kraftigste farvene, og om mulig også komplimentærfarver.
God forskjell i kontrast (lys-mørk, eller omvendt)
Fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, en god del av bildeflaten, og uttoning (mindre kontrast i farver) rundt seg.
Bygninger og andre ting, dyr og mennesker som forsterker interessesentret. De blir hovedaktørene i bildet.
De underordnede og omliggende elementene i bildet som fører blikket til interessesentret ved å peke og å lede den veien. Se bilde 1 og 2.
Ikke blitt plassert i midten av bildet eller halvveis, men fortrinnsvis omtrent i en av tredjedelene.
Ikke noe som blokkerer noe som helst, ikke engang delvis. Blokkering vil redusere viktigheten.
Et godt laget fokuspunkt som vil fange og holde blikket.
Bilde 2
Tømmerstokkene riktig arrangert i bildet leder blikket til det området kunstneren vil ha det.
Bilde 3
Stranden i forgrunnen fungerer som en ledetråd mot hengebroen som er interessesenter i bildet.
2..
Kan hende du vil ha mer enn et interessesenter i bildet ditt. Dette kan gi fortelling ditt et nytt kapitell, men jeg vil ikke foreslå det dersom du ikke er veldig erfaren og vet hva du begir deg innpå. Det er alltid en stor sjanse for at de to interessesentrene vil slåss om seerens oppmerksomhet.
Uansett, plasser ikke det ene over det andre. Bare ett bør være dominerende. Det er best å plassere dem diagonalt vekk fra hverandre i bildet. Dersom dette ikke er mulig kan de plasseres horisontalt vekk fra hverandre.
Bilde 4
Dette bildet trengte ikke blomstene i forgrunnen, men maleren ville ha et interessesenter i tillegg.
3..
Unngå å lede blikket ut av bildet. Dette kan forhindres om elementene i bildet ikke peker mot kantene eller fortsetter utenfor bildekanten, såsom trestammer, veier og elver. Generell regel er at dyr og mennesker bør være vendt og se innover i bildet.
Bilde LCR-Fig_5-L
Se nøye på hesten til høyre. Legg merke til hvordan maleren har gitt den farvetoner som gjør at den nesten går i ett med bakgrunnen. Knip igjen øynene litt og se hvordan den forsvinner i trærne bak.
Hadde hesten vært mye lysere ville du hoppe på den og ri rett ut av bildet.
Bilde 5a
Studér det første bildet. Se hvordan trestammen er altfor rett og peker mot kanten. Det midterste bildet er redigert. Grenene er forlenget for å senke hastigheten, likeså er det lagt til en gren i enden (en stopp). Siste bilde: Det er kanskje bedre å fjerne hele trestammen. Nå vil blikket følge vannkanten.
4..
Elver, bekker, veier osv bør helst komme inn i bildet i en 'S'-form. Det nest beste er, men ikke på langtnær så bra, er i en bue. Rette linjer er det best å unngå for enhver pris. De leder blikker for raskt. Prøv å la den som ser på bildet ta en langsom bedagelig 'tur' gjennom bildet.
Bilde 6
Elven i denne komposisjonen har en behagelig doven 'S'-form.
Bilde 7
Blikket følger en bue. Sammenlign med forrige bilde og se hvilket som tar blikket ditt på en langsommere og bedageligere tur.
Bilde 8
Ikke riktig: Veien går inn i rett linje, og blikket ledes for raskt gjennom bildet.
Bilde 9 LCR-Fig_9-L
Bildet til høyre viser en mye bedre løsning.
(Kommentar: Det er ikke så lett å se på de små originalbildene, men i Bilde 9 er veien laget bredere der den går ut av bildekanten, og den slynger seg litt foran bygningene og inn bak det store treet i midten av bildet.)
5..
Logikk teller ikke innen kunst. Det som teller er synsinntrykk. Sol på en eng kan være der selvom det er en overskyet dag. Skygger kan være lenger enn de ville ha vært i virkeligheten på en bestemt tid på dagen. Gi deg selv kunstnerisk frihet . . .
Bilde 10.
Se hvordan trærne gir inntrykk av at vinden blåser fra høyre til venstre. Retningen på regnet er den motsatte.
6..
Gruppér de viktigste tingene i bildet innen interessesentret. Ikke spre dem rundt så de slåss om oppmerksomhet.
Bilde 11
Alle personene er innen samme området i interessesentret som er nede til høyre.
Bilde 12
Hesten er plassert feil. Hadde maleren plassert den nær benken ville komposisjonen ha blitt bedre.
7..
Du ønsker kanskje å la beskuerene av bildet ditt bli innblandet, - som deltagere. La dem lete etter skatten ved enden av regnbuen i stedet for at du gir dem alle detaljene. Planlegg bildet slik at de som studerer det kan ta en 'tur' rundt i det og bruke fantasien.
Bilde 13
Hva er rundt svingen? En innsjø? Kanskje en landsby? Her har maleren gitt fantasien din fritt spillerom. Stien går ingen steder, - eller gjør den? Hva tror du?
8..
Dybde. En kunstmaler er begrenset til å lage et inntrykk av tre-dimesjonal virkelighet på et flatt to-dimensjonalt lerret. Vi må 'lure' de som ser bildet vårt til å synes at det de ser virker realistisk. Noen ganger får jeg kommentaren 'Er det der et foto?'. Hvor feil de tar! Det er ikke noe virkelig i bildene mine, bare en illusjon av virkelighet. Her er noen triks som virker for å skape dybdefølelse.
Plasser ting i bildet så de overlapper hverandre.
Atmosfærisk perspektiv. Farvene blir blåligere og lysere jo lenger inne i bakgrunne de er. De blir varmere, og de mørke tonene mørkere jo nærmere de er. Bemerk: I naturen er ikke dette alltid så. Når vi ser et tre hundre meter avgårde ser det fortsatt være mørkt og ha en varm grønnfarve. Farveforskjellen mellom det treet og et rett ved siden av deg er veldig liten. Denne lille forskjellen ville ikke engang synes i et foto. Dersom du maler på denne måten mister du dybdefølelsen. Hvis du derimot legger litt fiolett eller blått til det grønne, og samtidig lager farvene lysere, vil det skyve dem på avstand. Jo mer du gjør dette dess fjernere vil de virke. Lat som om det er en lummer dag med mye fuktighet i luften. Dette kan overdrives til en viss grad.
Ting er mindre og mer uskarpe når de er fjerne enn når de er i forgrunnen.
Skap iallefall tre dybdeområder der hver bør ha en egen farvetone. Vanligvis refereres dette til som forgrunn, midtparti og bakgrunn.
Linjært perspektiv.
Fjern tekstur fra ting som er i bakgrunnen. Se Bilde 13. Der er det et god avstandsinntrykk. Furuene er plassert foran fjellet bak som viser at fjellet er lenger unna. Intensiteten i det gule i høylysene i forgrunnen er varmere, mens i bakgrunnen er litt fiolett lagt til for å kjøle dem. Skyggene på de fjerne fjellene er lysere og blåere enn i midtpartiet. Det er tre dybdeområder.
Bilde 14
Du kan lage flere dybdeområder, noe som vil øke dybdefølelsen dersom du lager forgrunnen mørkere.
Bilde 15
Tåke eller skodde er en fine for å skape avstand og dybde.
9..
Forbehold dine sterkeste kontraster for interessesentret, mørkt mot lyst eller omvendt. Ha mindre kontraster overalt ellers slik at disse områdene ikke kappes om oppmerksomheten. Bruk middelverdier mot mørkere eller lysere verdier.
Bilde 16
Feil. Treet til venstre konkurrerer om oppmerksomheten. Det er en mørk mot lys kontrast til venstre i bildet.
Bilde 17
Bedre. Mesteparten av treet til venstre er fjernet, og kontrasten betydelig redusert. Nå går blikket mer naturlig til bøffelen.
Bilde 18
Mannens mørke klær skiller ham godt ut. Det er en dramatisk forskjell i toner. Døren på skyggesiden av huset er også mørk, men er omgitt av middeltoner slik at den ikke tiltrekker seg blikket i samme grad, og leder det til feil område. Se for deg en lyskaster på en teaterscene.
10..
Bildene dine vil virke roligere om du har et hvileområde for blikket, helst like foran området av hovedinteresse. Det gir litt pusterom.
Bilde 19
Snefonna foran grantrærne gir et fint pusterom.
11..
Prøv alltid å ha vertikal, horisontal og diagonal bevegelse av blikket i bildet. Men, - bare en bør være dominerende i lengde. Digonaler er å foretrekke fordi de ikke går parallelt med kanten på bildet. Disse bevelseslinjene skal helst ikke være rette, men bare gi en retningsfølelse.
Bilde 20
Furuen er vertikal, gresset gir en diagonal, og vannkanten i bakgrunnen er horisontal. Legg også merke til at de mindre furuene bryter noe som ellers ville vært en markert blå trekant.
12..
Når en har elementer som naturlig er i bevegelse prøv om mulig å vise bevegelsen, men plasser dem ikke i stillinger som virker unaturlige.
Bilde 21
Kunstneren viser at hestene er i bevegelse. Dette er gjort ved å vise støvet som hovene deres sparker opp. Se også på Bilde 5. Ingen av hestene svever i luften, noe som kunne virke som om de fløy. Dette kan bli tilfellet på et foto, men ikke mal dem på slik. Det samme gjelder vann i bevegelse på et foto der det kan virke som om vannet er frosset. Noen malere kopierer denne virkningen, men det ser uvirkelig ut. Det er bedre å male rennende vann litt sløret. Det øker følelsen av bevegelse.
- Bilde LCR rule_13_fig-21b inn her
13..
Dersom du er usikker på hvordan du skal lede blikket med en elv eller vei, ta i betraktning at de fleste av oss leser fra venstre mot høyre, så av vane vil blikket følge dette mønstret.
- Bilde LCR rule_14_fig-21c inn her
14..
Blikket kan også ledes inn fra toppen på samme måte som man leser en bok.
15..
Led ikke blikket inn fra et hjørne.
Bilde 22
Dette er en dårlig gjennomtenkt. Som du kan se kommer elven fra det nedre venstre hjørnet på bildet.
Bilde 23
Ved å lage elven bredere i forkant har vi løst problemet med å starte i et hjørne.
- Det neste kapitlet vil omhandle vanlige feil og hvordan de kan unngås.
En fotograf kan føle seg noe mer begrenset her, men har ofte samme mulighetene dersom like mye tid ble brukt på etterbehandling av et fotografi som på å lage et maleri.
Noe som kanskje skulle påpekes er at du behøver ikke gjengi en landskapsscene akkurat slik den er, og om du ikke er fornøyd med det du ser i søkeren, så ta noen bilder fra andre vinkler, høyere, lavere, forskjellige utsnitt, lysere, mørkere. Eller prøv fra et annet sted, kanskje ti - tyve meter borte.
Ha også i tankene hva du ønsker å formidle med bildet, - en virkelighetstro gjengivelse av noe slik at det er bevart for ettertiden, eller et mer interessant bilde, men ikke helt naturto. Noen ganger kan dette kombineres, men andre ganger ikke. Så du må sette på deg en av to hatter, - arkivarens eller kunstnerens.
En annen ting du kan gjøre er å ta flere bilder av akkurat samme motiv (med kameraet på stativ!) med forskjellige innstillinger for å få godt belyste lyse partier og godt belyste mørke partier. Photoshop CS2 kan hjelpe med dersom du bare har ett bilde med for mye kontrast, men dersom det ikke er noe informasjon i skygger eller høylys er det ikke noe Photoshop kan gjøre.
To forskjellige eksponeringer derimot vil gi deg detaljer i begge områder om du bruker layers i Photoshop. Så eksperimentér!
Men nå, ordet til Johannes:
Komposisjonsregler for Landskapsbilder
Av Johannes Vloothuis
www.cyberartlearning.com
Jeg har samlet en rekke med 'regler' (jeg ville ha foretrukket ordet 'forslag') innen komposisjon som, når de er brukt skikkelig, kan hjelpe redusere svakheter i dine landskapsmalerier. Samlingen består av det som vanligvis finnes i bøker om komposisjon med tillegg av noen egne ideer.
En liten advarsel her: la ikke disse reglene hindre din kreativitet. De er bare ment som hjelp når du er i tvil om hvor eller hvordan du skal plassere forskjellige elementer i bildene dine. Regler er til for å bli brutt, men du bør i det minste vite hvilke regler du bryter, og ikke gjøre bommerter fordi du ikke vet bedre.
Du har 23 sider foran deg, så brygg deg en kopp kaffe og forbered deg på en lengre utredning.
Bilde 1
1..
Ta en god titt på dette bildet. Et landskapsmaleri bør ha et fokusområde som er det mest iøynefallende og peneste i bildet. Dette interessesentret kan ytterligere forsterkes om det skapes et hovedpunkt ved å bruke litt klarere farver, og/eller kontraster i toner, og det får da hovedrollen i ditt lille skuespill. Området rundt bør være underordnet hovedpunktet, og virke som en støttespiller. Et godt utviklet interessesenter har følgende:
De kraftigste farvene, og om mulig også komplimentærfarver.
God forskjell i kontrast (lys-mørk, eller omvendt)
Fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, en god del av bildeflaten, og uttoning (mindre kontrast i farver) rundt seg.
Bygninger og andre ting, dyr og mennesker som forsterker interessesentret. De blir hovedaktørene i bildet.
De underordnede og omliggende elementene i bildet som fører blikket til interessesentret ved å peke og å lede den veien. Se bilde 1 og 2.
Ikke blitt plassert i midten av bildet eller halvveis, men fortrinnsvis omtrent i en av tredjedelene.
Ikke noe som blokkerer noe som helst, ikke engang delvis. Blokkering vil redusere viktigheten.
Et godt laget fokuspunkt som vil fange og holde blikket.
Bilde 2
Tømmerstokkene riktig arrangert i bildet leder blikket til det området kunstneren vil ha det.
Bilde 3
Stranden i forgrunnen fungerer som en ledetråd mot hengebroen som er interessesenter i bildet.
2..
Kan hende du vil ha mer enn et interessesenter i bildet ditt. Dette kan gi fortelling ditt et nytt kapitell, men jeg vil ikke foreslå det dersom du ikke er veldig erfaren og vet hva du begir deg innpå. Det er alltid en stor sjanse for at de to interessesentrene vil slåss om seerens oppmerksomhet.
Uansett, plasser ikke det ene over det andre. Bare ett bør være dominerende. Det er best å plassere dem diagonalt vekk fra hverandre i bildet. Dersom dette ikke er mulig kan de plasseres horisontalt vekk fra hverandre.
Bilde 4
Dette bildet trengte ikke blomstene i forgrunnen, men maleren ville ha et interessesenter i tillegg.
3..
Unngå å lede blikket ut av bildet. Dette kan forhindres om elementene i bildet ikke peker mot kantene eller fortsetter utenfor bildekanten, såsom trestammer, veier og elver. Generell regel er at dyr og mennesker bør være vendt og se innover i bildet.
Bilde LCR-Fig_5-L
Se nøye på hesten til høyre. Legg merke til hvordan maleren har gitt den farvetoner som gjør at den nesten går i ett med bakgrunnen. Knip igjen øynene litt og se hvordan den forsvinner i trærne bak.
Hadde hesten vært mye lysere ville du hoppe på den og ri rett ut av bildet.
Bilde 5a
Studér det første bildet. Se hvordan trestammen er altfor rett og peker mot kanten. Det midterste bildet er redigert. Grenene er forlenget for å senke hastigheten, likeså er det lagt til en gren i enden (en stopp). Siste bilde: Det er kanskje bedre å fjerne hele trestammen. Nå vil blikket følge vannkanten.
4..
Elver, bekker, veier osv bør helst komme inn i bildet i en 'S'-form. Det nest beste er, men ikke på langtnær så bra, er i en bue. Rette linjer er det best å unngå for enhver pris. De leder blikker for raskt. Prøv å la den som ser på bildet ta en langsom bedagelig 'tur' gjennom bildet.
Bilde 6
Elven i denne komposisjonen har en behagelig doven 'S'-form.
Bilde 7
Blikket følger en bue. Sammenlign med forrige bilde og se hvilket som tar blikket ditt på en langsommere og bedageligere tur.
Bilde 8
Ikke riktig: Veien går inn i rett linje, og blikket ledes for raskt gjennom bildet.
Bilde 9 LCR-Fig_9-L
Bildet til høyre viser en mye bedre løsning.
(Kommentar: Det er ikke så lett å se på de små originalbildene, men i Bilde 9 er veien laget bredere der den går ut av bildekanten, og den slynger seg litt foran bygningene og inn bak det store treet i midten av bildet.)
5..
Logikk teller ikke innen kunst. Det som teller er synsinntrykk. Sol på en eng kan være der selvom det er en overskyet dag. Skygger kan være lenger enn de ville ha vært i virkeligheten på en bestemt tid på dagen. Gi deg selv kunstnerisk frihet . . .
Bilde 10.
Se hvordan trærne gir inntrykk av at vinden blåser fra høyre til venstre. Retningen på regnet er den motsatte.
6..
Gruppér de viktigste tingene i bildet innen interessesentret. Ikke spre dem rundt så de slåss om oppmerksomhet.
Bilde 11
Alle personene er innen samme området i interessesentret som er nede til høyre.
Bilde 12
Hesten er plassert feil. Hadde maleren plassert den nær benken ville komposisjonen ha blitt bedre.
7..
Du ønsker kanskje å la beskuerene av bildet ditt bli innblandet, - som deltagere. La dem lete etter skatten ved enden av regnbuen i stedet for at du gir dem alle detaljene. Planlegg bildet slik at de som studerer det kan ta en 'tur' rundt i det og bruke fantasien.
Bilde 13
Hva er rundt svingen? En innsjø? Kanskje en landsby? Her har maleren gitt fantasien din fritt spillerom. Stien går ingen steder, - eller gjør den? Hva tror du?
8..
Dybde. En kunstmaler er begrenset til å lage et inntrykk av tre-dimesjonal virkelighet på et flatt to-dimensjonalt lerret. Vi må 'lure' de som ser bildet vårt til å synes at det de ser virker realistisk. Noen ganger får jeg kommentaren 'Er det der et foto?'. Hvor feil de tar! Det er ikke noe virkelig i bildene mine, bare en illusjon av virkelighet. Her er noen triks som virker for å skape dybdefølelse.
Plasser ting i bildet så de overlapper hverandre.
Atmosfærisk perspektiv. Farvene blir blåligere og lysere jo lenger inne i bakgrunne de er. De blir varmere, og de mørke tonene mørkere jo nærmere de er. Bemerk: I naturen er ikke dette alltid så. Når vi ser et tre hundre meter avgårde ser det fortsatt være mørkt og ha en varm grønnfarve. Farveforskjellen mellom det treet og et rett ved siden av deg er veldig liten. Denne lille forskjellen ville ikke engang synes i et foto. Dersom du maler på denne måten mister du dybdefølelsen. Hvis du derimot legger litt fiolett eller blått til det grønne, og samtidig lager farvene lysere, vil det skyve dem på avstand. Jo mer du gjør dette dess fjernere vil de virke. Lat som om det er en lummer dag med mye fuktighet i luften. Dette kan overdrives til en viss grad.
Ting er mindre og mer uskarpe når de er fjerne enn når de er i forgrunnen.
Skap iallefall tre dybdeområder der hver bør ha en egen farvetone. Vanligvis refereres dette til som forgrunn, midtparti og bakgrunn.
Linjært perspektiv.
Fjern tekstur fra ting som er i bakgrunnen. Se Bilde 13. Der er det et god avstandsinntrykk. Furuene er plassert foran fjellet bak som viser at fjellet er lenger unna. Intensiteten i det gule i høylysene i forgrunnen er varmere, mens i bakgrunnen er litt fiolett lagt til for å kjøle dem. Skyggene på de fjerne fjellene er lysere og blåere enn i midtpartiet. Det er tre dybdeområder.
Bilde 14
Du kan lage flere dybdeområder, noe som vil øke dybdefølelsen dersom du lager forgrunnen mørkere.
Bilde 15
Tåke eller skodde er en fine for å skape avstand og dybde.
9..
Forbehold dine sterkeste kontraster for interessesentret, mørkt mot lyst eller omvendt. Ha mindre kontraster overalt ellers slik at disse områdene ikke kappes om oppmerksomheten. Bruk middelverdier mot mørkere eller lysere verdier.
Bilde 16
Feil. Treet til venstre konkurrerer om oppmerksomheten. Det er en mørk mot lys kontrast til venstre i bildet.
Bilde 17
Bedre. Mesteparten av treet til venstre er fjernet, og kontrasten betydelig redusert. Nå går blikket mer naturlig til bøffelen.
Bilde 18
Mannens mørke klær skiller ham godt ut. Det er en dramatisk forskjell i toner. Døren på skyggesiden av huset er også mørk, men er omgitt av middeltoner slik at den ikke tiltrekker seg blikket i samme grad, og leder det til feil område. Se for deg en lyskaster på en teaterscene.
10..
Bildene dine vil virke roligere om du har et hvileområde for blikket, helst like foran området av hovedinteresse. Det gir litt pusterom.
Bilde 19
Snefonna foran grantrærne gir et fint pusterom.
11..
Prøv alltid å ha vertikal, horisontal og diagonal bevegelse av blikket i bildet. Men, - bare en bør være dominerende i lengde. Digonaler er å foretrekke fordi de ikke går parallelt med kanten på bildet. Disse bevelseslinjene skal helst ikke være rette, men bare gi en retningsfølelse.
Bilde 20
Furuen er vertikal, gresset gir en diagonal, og vannkanten i bakgrunnen er horisontal. Legg også merke til at de mindre furuene bryter noe som ellers ville vært en markert blå trekant.
12..
Når en har elementer som naturlig er i bevegelse prøv om mulig å vise bevegelsen, men plasser dem ikke i stillinger som virker unaturlige.
Bilde 21
Kunstneren viser at hestene er i bevegelse. Dette er gjort ved å vise støvet som hovene deres sparker opp. Se også på Bilde 5. Ingen av hestene svever i luften, noe som kunne virke som om de fløy. Dette kan bli tilfellet på et foto, men ikke mal dem på slik. Det samme gjelder vann i bevegelse på et foto der det kan virke som om vannet er frosset. Noen malere kopierer denne virkningen, men det ser uvirkelig ut. Det er bedre å male rennende vann litt sløret. Det øker følelsen av bevegelse.
- Bilde LCR rule_13_fig-21b inn her
13..
Dersom du er usikker på hvordan du skal lede blikket med en elv eller vei, ta i betraktning at de fleste av oss leser fra venstre mot høyre, så av vane vil blikket følge dette mønstret.
- Bilde LCR rule_14_fig-21c inn her
14..
Blikket kan også ledes inn fra toppen på samme måte som man leser en bok.
15..
Led ikke blikket inn fra et hjørne.
Bilde 22
Dette er en dårlig gjennomtenkt. Som du kan se kommer elven fra det nedre venstre hjørnet på bildet.
Bilde 23
Ved å lage elven bredere i forkant har vi løst problemet med å starte i et hjørne.
- Det neste kapitlet vil omhandle vanlige feil og hvordan de kan unngås.