Kjemper for fotografihus i Norge

Vi har tatt en prat med prosjektleder, Anne Lise Flavik, for å finne ut mer av hva planene og tidsperspektivene er.

-Det tar tid å få plass noe sånt som dette. Vi har jobbet med en tidshorisont på 4-7 år, og har drevet på i 3 år allerede. Nå har byrådet vedtatt at det skal bevilges penger til dette, og det er et langt skritt framover, sier Anne Lise.

Mye som gjenstår
Likevel er det fortsatt langt fram. Flavik sier at de ikke kan basere seg på kommunalt tilskudd. Det er for usikkert over tid. Derfor jobber de også med å finne kommersielle sponsorer.

Vi lurer selvfølgelig på hva en kommersiell sponsor får igjen for å putte penger i dette prosjektet.

-I tillegg til den direkte eksponeringen det gir, bygger det kulturell kapital. Mange større bedrifter ønsker å investere i kultur for å vise en holdning og et ståsted som bygger et forhold til viktige deler av samfunnet. De ønsker å bli sett på som en samfunnsaktør, ikke bare en kommersiell aktør.

Flavik trekker også fram aktiviteter på huset, som skal bidra til økonomien, slik som salgsutstillinger, kafé, selskapslokaler, arbeidsplasser og studio for fotografer og mer til. Det skal bli et sted der fotografer samles, der fotointeresserte kommer og som blir et viktig bidrag til å stimulere til folks fotointeresse og fotografers profesjonelle muligheter.

Vet ikke hvor det blir
Vi snakker med Anne Lise mellom slagene på #BLIHUS-utstillingen i Rådhusgalleriet. Hun er travelt opptatt med å forberede presentasjoner, ta imot utstillere, organisere åpningen den dagen og snakke med meg. #BLIHUS er, som navnet tilsier, et arrangement for å vise litt hva et Fotografihus i Norge kan være. Her henger det bilder av kjente fotografer fra fjern og nær, som Dag Bæverfjord, Knut Bry og Thomas Qvale, og mens vi står der blir Anne Lise avbrutt fordi Catherine Balet kommer inn.

-Det er ingen som vet hvor det blir. Så konkrete er vi ikke ennå, og vi har ikke begynt å se etter lokaler. Det bør være lett tilgjengelig for fotografer og for både tilreisende og fastboende avslutter Flavik, før hun løper videre for å få alt på stell de siste minuttene.

Catherine Balet
Jeg rekker en veldig kort prat med Catherine Balet før hun også må gjøre seg klar til et foredrag hun skal ha om utstillingen sin, «Looking for the Masters in Ricardo’s golden shoes, der hun har gjenskapt en rekke ikoniske bilder med sin venn Ricardo, iført gullsko, i hovedrollen. Hun stiller spørsmålet om hva et ikonisk bilde er i dag, når alle tar bilder og vi oversvømmes av dem gjennom sosialt media.

Bildeserien består av 120 ikoniske bilder hun har retusjert, og satt Ricardo inn i posisjonen til hovedmotivet. Gullskoene går igjen på de aller fleste bildene og er en rød tråd gjennom hele serien.

Jeg spør hva som kom først – gullskoene eller ideen om å belyse hva et ikonisk bilde er. Hun innrømmet at hun først lekte seg med skoene og retusjering av bildene, så kom det kommentarer som hvordan dette belyste problematikken hun nå ønsker å vise.

-Det er ofte slik jeg jobber. Jeg får lyst til å prøve noe nytt, og hvis det blir vellykket dukker det ofte opp mening i det etter hvert, eller jeg ser hva som gir mening i bildene og jobber videre med den delen av dem.

Catherine må også løpe for å rekke sitt eget foredrag, så selv om vi kunne snakket om dette hele dagen må vi avslutte, og jeg har

Arrangementet i Rådhusgalleriet i Oslo er åpent fram til 1. mai. Mer informasjon finner du på Fotografihusets hjemmesider.