Med glimt i øyet står Elliott Erwitt foran oss. En mann av få ord. De ordene han derimot lirer av seg gjennom foredraget, oser av humor og selvironi.
- La meg få introdusere meg selv. Jeg er en profesjonell fotograf med en lidenskapelig hobby: fotografi.
Snapshots
- Enkelte tror jeg er død siden jeg har vært her så lenge.
I likhet med Marc Riboud er Elliott Erwitt en av festivalens eldste deltagere. Det er noe forfriskende over foredragene til de eldre herremennene. Borte er dype tanker og gjennomtenkte forklaringer rundt arbeidet. Behovet for å fremheve sitt talent finnes ikke.
- Jeg har ingen filosofisk tale om meg selv. Jeg går bare rundt og tar bilder av det jeg ser.
Elliott Erwitt ser med øyne vi bare kan misunne han. De utroligste komposisjoner og situasjoner blir foreviget. Skillet mellom sitt profesjonelle arbeid utført på oppdrag, og bildene han tar på privaten, er han veldig nøye på. Bildene vi får se i dag er fra siste kategori. Svart/hvitt er gjennomgående.
- Disse bildene er det jeg kaller snaps. Eller snapshots om du vil.
Fotograferende taxi
Elliott Erwitt er fra en generasjon med navn som Robert Frank, Diane Arbus og Lee Freelander. I dag regnes han som en av verdens mest respekterte og kjente fotografer. Han har vært medlem av Magnum Photos siden 50-tallet, tidenes viktigste og mest annerkjente fotobyrå. I dag er han fremdeles et aktivt og sentralt medlem.
- Jeg er som en fotograferende taxi.
Elliott Erwitt fotograferte seg gjennom militærtjenesten sin. På sine mange reiser skulle han komme til å treffe mennesker som Roy Stryker, Edward Steichen og Robert Capa, kjente skikkelser i fotografiens verden. Fascinert over Erwitt sitt fotografiske uttrykk ble alle tre tilgjengelige mentorer og rådgivere.
Marilyn Monroe
Selv om humoren er gjennomgående i Elliott Erwitt sitt arbeid, er det en grense han aldri krysser.
- Jeg vil ikke dumme ut folk eller gjøre dem flaue. Humor kan lett gjøre det. Det er ingen grunn til å være slem.
På skjermen foran oss vises det ene blinkskuddet etter det andre. Salen bryter ut i latter ved flere av fotografiene. Erwitt følger opp innimellom med en snerten kommentar, og applausen runger. Bildenes komiske innslag er gjennomtenkte, velfungerende og presise. Evnen til å komme nært innpå objektene sine uten å forstyrre er imponerende.
- Husk nå at dere bare får se de bildene som fungerte. Dere har ikke sett alle jeg har kastet.
Hoppende hunder
Skal man sette Elliott Erwitt i bås, må det være gatefotograf. Selv ønsker han ikke å bli definert. Selv ikke det humoristiske i bildene sine vil han utdype nærmere. Det er en del av uttrykket hans, av personligheten hans. Egenskaper som former arbeidet hans uten at han nødvendigvis har noen forklaring på det.
- Jeg ville ikke kalt meg selv noe som helst. Jeg våkner ikke om morgenen og tenker at nå skal jeg være morsom.
Fotografiene vi får se i løpet av foredraget viser stor motivbredde. Her er det alt fra nakne nudistbrudepar til hoppende hunder og karakteristiske museumsbilder.
- Museum er perfekte steder å fotografere. Det er som å fiske fisk i et akvarium.
- Hvordan får du hundene til å hoppe?
En ung mann med krøller til alle kanter er nysgjerrig.
- Hvordan? Jeg bjeffer på dem.
- Fikk du noen gang snøret i bånn hos Marilyn Monroe?
Spørsmålet kommer fra en blond korthåret jente i salen. Vennene fniser rundt henne.
- Unnskyld?
- Jeg mener, ble det noe på deg?
- Hva behager?
- Kysset du noen gang Marilyn Monroe?
- Nei jeg tror ikke det. Men det burde jeg kanskje ha husket?
Flirende øyne glimter til bak tykke brilleglass. Publikum åpner latterdørene på vidt gap, og Morten Krogvold takker dypt for besøket.
- La meg få introdusere meg selv. Jeg er en profesjonell fotograf med en lidenskapelig hobby: fotografi.
Snapshots
- Enkelte tror jeg er død siden jeg har vært her så lenge.
I likhet med Marc Riboud er Elliott Erwitt en av festivalens eldste deltagere. Det er noe forfriskende over foredragene til de eldre herremennene. Borte er dype tanker og gjennomtenkte forklaringer rundt arbeidet. Behovet for å fremheve sitt talent finnes ikke.
- Jeg har ingen filosofisk tale om meg selv. Jeg går bare rundt og tar bilder av det jeg ser.
Elliott Erwitt ser med øyne vi bare kan misunne han. De utroligste komposisjoner og situasjoner blir foreviget. Skillet mellom sitt profesjonelle arbeid utført på oppdrag, og bildene han tar på privaten, er han veldig nøye på. Bildene vi får se i dag er fra siste kategori. Svart/hvitt er gjennomgående.
- Disse bildene er det jeg kaller snaps. Eller snapshots om du vil.
Fotograferende taxi
Elliott Erwitt er fra en generasjon med navn som Robert Frank, Diane Arbus og Lee Freelander. I dag regnes han som en av verdens mest respekterte og kjente fotografer. Han har vært medlem av Magnum Photos siden 50-tallet, tidenes viktigste og mest annerkjente fotobyrå. I dag er han fremdeles et aktivt og sentralt medlem.
- Jeg er som en fotograferende taxi.
Elliott Erwitt fotograferte seg gjennom militærtjenesten sin. På sine mange reiser skulle han komme til å treffe mennesker som Roy Stryker, Edward Steichen og Robert Capa, kjente skikkelser i fotografiens verden. Fascinert over Erwitt sitt fotografiske uttrykk ble alle tre tilgjengelige mentorer og rådgivere.
Marilyn Monroe
Selv om humoren er gjennomgående i Elliott Erwitt sitt arbeid, er det en grense han aldri krysser.
- Jeg vil ikke dumme ut folk eller gjøre dem flaue. Humor kan lett gjøre det. Det er ingen grunn til å være slem.
På skjermen foran oss vises det ene blinkskuddet etter det andre. Salen bryter ut i latter ved flere av fotografiene. Erwitt følger opp innimellom med en snerten kommentar, og applausen runger. Bildenes komiske innslag er gjennomtenkte, velfungerende og presise. Evnen til å komme nært innpå objektene sine uten å forstyrre er imponerende.
- Husk nå at dere bare får se de bildene som fungerte. Dere har ikke sett alle jeg har kastet.
Hoppende hunder
Skal man sette Elliott Erwitt i bås, må det være gatefotograf. Selv ønsker han ikke å bli definert. Selv ikke det humoristiske i bildene sine vil han utdype nærmere. Det er en del av uttrykket hans, av personligheten hans. Egenskaper som former arbeidet hans uten at han nødvendigvis har noen forklaring på det.
- Jeg ville ikke kalt meg selv noe som helst. Jeg våkner ikke om morgenen og tenker at nå skal jeg være morsom.
Fotografiene vi får se i løpet av foredraget viser stor motivbredde. Her er det alt fra nakne nudistbrudepar til hoppende hunder og karakteristiske museumsbilder.
- Museum er perfekte steder å fotografere. Det er som å fiske fisk i et akvarium.
- Hvordan får du hundene til å hoppe?
En ung mann med krøller til alle kanter er nysgjerrig.
- Hvordan? Jeg bjeffer på dem.
- Fikk du noen gang snøret i bånn hos Marilyn Monroe?
Spørsmålet kommer fra en blond korthåret jente i salen. Vennene fniser rundt henne.
- Unnskyld?
- Jeg mener, ble det noe på deg?
- Hva behager?
- Kysset du noen gang Marilyn Monroe?
- Nei jeg tror ikke det. Men det burde jeg kanskje ha husket?
Flirende øyne glimter til bak tykke brilleglass. Publikum åpner latterdørene på vidt gap, og Morten Krogvold takker dypt for besøket.
Elliott Erwitt
Elliott Erwitt
Trine Rasch-Olsen
Elliott Erwitt
Elliott Erwitt
Elliott Erwitt
Fotograf Caroline Reistad med datteren Owidia
Frank Hesjedal
Owidia var festivalens yngste deltager. Hun stilte også spørsmål til Elliot Erwitt etter foredraget hans.
Fotograf CF Wesenberg med datteren Edwina
Frank Hesjedal