En ting er sikkert: Lumix G1 skiller seg ut i jungelen av tradisjonelle DSLR. Det store spørsmålet er om annerledesheten er til det bedre.

G1 kan være en naturlig oppgradering hvis man er misfornøyd med kompaktkameraenes begrensede funksjonalitet og samtidig ønsker et ekstraordinært lite systemkamera. Slik jeg opplever kameraet så har Panasonic ikke bare benyttet den kompakte bajonettfatningen og den speil- og prismeløse søkerløsningen til å gjøre selve kamerahuset mindre og lettere. Også alt annet har fått en tilsvarende redusert størrelse. For meg virker det som G1 er blitt for lite i forhold til den betjeningsvennligheten jeg forventer det skal ha.

Kombinasjonen av et optisk overbevisende objektiv og et relativt høyt pikselantall gjør at opptakene har et godt toneforløp og en imponerende detaljoppløsning. Imidlertid opplever jeg at bildebrikken har mindre toleranse i høylysene enn jeg er vant til, noe som gjør at jeg må eksponere litt mørkere enn jeg normalt liker å gjøre. Dermed er det vanskelig å redusere ISO-støy ved å plusskompensere nettopp på grunn av faren for utbrente høylys. En for mørk eksponeringspraksis resulterer imidlertid i dårlig toneforløp i de mørkeste skyggene, noe som betyr at det er ekstra viktig å eksponere riktig med dette kameraet hvis man ønsker optimal filkvalitet. Lumix G1 er lansert som en utfordrer til dagens tradisjonelle DSLR med redusert brikkestørrelse. Tar man i betraktning de fordelene andre kameramerker har gjennom et veletablert utvalg av både objektiver og tilbehør, synes jeg ikke G1 når helt opp. Dessuten konkurrerer G1 i et prisleie der det allerede finnes er bredt utvalg av svært kompakte og forbausende rimelige DSLR både fra Olympus, Pentax, Sony, Nikon og Canon. Dermed er heller ikke pris en konkurransefordel slik jeg ser det.

Lumix G1 koster i underkant av 7.000 inkl. kit-zoom som har bildestabilisator. Det leveres også en 45-200mm telezoom, også den med bildestabilisator. Den har jeg ikke hatt anledning til å prøve. Til sammen er disse to zoom-objektivene et komplett system som dekker ekvivalente bildevinkler i forhold til 24x36mm-formatet fra sedate 28mm vidvinkel til imponerende 400mm tele. Er man på jakt etter en kompakt løsning bør derfor Micro Four Third-systemet undersøkes nøye.Jeg kan forstå at Lumix G1 først og fremst selges med et zoomobjektiv, Panasonic ønsker jo (tross alt) å treffe et størst mulig publikum. Men jeg undrer meg litt over hvorfor ikke kit-objektivet utnytter de geometriske fordelene slik at det kunne tilby bedre lysstyrke (f.eks. 12-67mm f/2,8-4,0) som standard. Da ville det være et mer reelt alternativ til overfloden av f/3,5-5,6 kitzoomer og løftet frem G1 med flere atraktive konkurransefortrinn enn minimal størrelse.

Personlig synes jeg imidlertid at et knippe fastobjektiver faktisk ville gjort hele systemet mer attraktivt. Levert med et lite fast normalobjektiv med god lysstyrke (f.eks. 25mm f/2,0) ville det minimale konseptet virkelig kommet til sin rett.

Og når jeg først er i det fabulerende hjørnet ser jeg for meg at både en kompakt 14mm f/2,0, en ultrarask 25mm f/1,2, en forførende 42mm f/1,4, en feiende flott 67mm f/1,8 og en kompakt 100mm f/2,0 ville være optikk som kunne fått meg på Micro Four Third-kroken.

Nå skal det etter sigende komme en 20mm f/1,7. Den vil passe fint inn blant mine ønsker og det kan derfor være lurt å følge med frem mot sommeren for dem som synes at G1 virker besnærende, ikke minst med tanke på at Micro Four Third er et åpent system der man kan benytte optikk fra andre produsenter.Etter min vurdering representerer Lumix G1 et svært spennende kamerakonsept som ennå ikke er ferdig utviklet. Selv om kameraet har betjeningsmuligheter helt på høyde med mer tradisjonelle DSLR-modeller, har det i forhold til min fysikk for små og for trangt plasserte knapper, noe som gjør at kameraet virker spinklere enn det faktisk er. Så selv om G1 ikke kompromisser på fotografiske muligheter så opplever jeg likevel at det paradoksalt nok er størrelsen som er blitt kameraets største hinder i å nå målet om å være et reelt alternativ til andre DSLR. I tillegg er det antakelig for stort til å erstatte et kompaktkamera som går i jakkelommen.

Ryktene vil imidlertid ha det til at Olympus i nærmeste fremtid vil komme med et kamera i samme Micro Four Third System. Med litt konkurranse og litt mer tid til å fintune knappestørrelser og betjeningsergonomi både håper og tror jeg derfor at Panasonic etter hvert vil komme med forbedrede G1-modeller.

Det er mulig jeg er (for) streng i mine vurderinger denne gang, men etter min mening er videosøkeren (på tross av en imponerende størrelse) både for grovkornet, den har for dårlig kontrollerte kontrastforhold og den plages for mye av støy (spesielt i dårlig lys). I forhold til en tradisjonell, optisk pentaprismesøker er den derfor svært uinspirerende i bruk, i hvert fall slik jeg opplever å bruke den.

På tross av noen innvendinger som et stort, men kornete, søkerbilde og omfattende, men nedskalert, betjening er jeg sikker på kameraet kan glede mange brukere. Det er også enkelt å ta med seg, enten man har store lommer eller ei.

Panasonic Lumix G1 gir rett og slett strålende bildekvalitet, selv med kit-objektivet på full åpning og jeg anbefaler det gjerne, spesielt til dem som først og fremst ønsker seg et lite, hendig, funksjonsrikt og kompakt systemkamera.


Mai 2009
Geir Brekke


Alle typer tilbakemeldinger ønskes.
Disse kan sendes: zevs@mac.com