I tillegg er det mulig å stille in parametre for High ISO Noise Reduction, Long Exposure Noise Reduction, Highlight Tone Priority, Auto Lighting Optimizer og Peripheral Illumination Correction.
Det er lett å gå seg litt vill i alle disse innstillingsmulighetene. Det betyr samtidig at dersom man foretrekker ferdige filer i JPG rett ut av kameraet, vil man ha en stri tørn med å lære seg hvordan alle disse innstillingene virker. Dessuten må man være tålmodig. Det er nemlig nødvendig å avsette tilstrekkelig tid før hvert opptak for å vurdere hva som må justeres og hva som kan forbli uforandret.
Ved fotografering til RAW påvirker ikke disse innstillingene selve opptaket. Dersom man fotograferer i RAW kan man overse alle disse innstillingene fordi dette er innstillinger som bare har innvirkning på JPG-filene. Parametrene blir likevel lagret i RAW-filen slik at jeg får fremkalt opptaket med kameraets JPG-innstillinger når jeg bruker Canons egen RAW-fremkaller som heter Digital Photo Professional (DPP). DPP er en basic, men likevel kapabel RAW-fremkaller som følger med alle Canon-DSLR på egen CD.
Man skal likevel være klar over at utgangspunktet for histogrammet er valgte JPG-innstillinger, selv om man kun lagrer til RAW. Jeg sørger derfor alltid for at alle JPG-innstillingene enten er skrudd av eller er justert til nøytral. Det sikrer et mest mulig etterrettelig histogram.
I forhold til 50D er det mye som er endret på baksiden av 7D. Mange av knappene er flyttet fra nedre kant til venstre side av LCD-skjermen. Knappene virker også litt større. Personlig synes jeg dette gir en bedre layout. Samtidig tar jeg denne stadige justeringen av betjeningslayout som et tegn på at Canon (internt) mangler et overordnet designprinsipp for kamerats layout.
Et funksjonelt kamera er (for meg) et kamera jeg kan gjøre alle justeringer på uten at det er behov for å ta øyet bort fra okularet for å sjekke. Så langt er det ingen av de DSLR jeg har prøvd som kommer innenfor den definisjonen. Så også med 7D. Det er ikke bare knapper og hjul som skal betjenes, jeg må av og til også inn i menyene for å gjøre justeringer. Personlig synes jeg at selv normal betjening krever for mange trykk. Enda flere blir det for dem som har behov for å justere JPG-innstillingene. At Canon har funnet det nødvendig å skrive hvilken knapp man skal trykke som en egen tekst mange steder, tyder vel på at Canon selv har gjort samme vurdering.
Alt i alt synes jeg likevel at 7D er blant de kameraene jeg har prøvd som har lettest og mest logisk betjeningslayout.
Fordi 7D er et så pass raskt kamera, stiller det også relativt store krav til både hurtighet og nøyaktigheten på autofokus. Det er vanskelig å teste følgefokus fullt ut uten svært omfattende testsesjoner. Litt har jeg likevel prøvd meg frem. Min klare opplevelse er at følgefokus har en merkbart bedre respons enn i 5D mk I (som er omtrent likeverdig med AF i 5D mk II).
Har man problemer med at kameraet feilfokuserer med et eller flere objektiver er det mulig å mikrojustere AF. Jeg har imidlertid lest mange rapporter på nett som avslører at uerfarne 7D-kjøpere har lett for å klandre kameraet og objektivene ved feilfokus mens feilen åpenbart ligger hos brukeren selv. Man bør derfor ta seg god tid for å være helt sikker på at man forstår og bruker AF-funksjonen riktig før man begynner å trekke for raske konklusjoner om front- eller bakfokusfeil.
Et enkelt oppsette er at kamerablitsen tjener som en svak innfyllingsblits mens den (eller de) eksterne blitsen(e) utgjør hovedlyskilden. Lys inn i skyggene styres ved strategisk plasserte reflektorer. Blitssystemet gir en fantastisk kontroll når jeg bruker en løs blits og jeg kan bare si en ting: Dette fungerer så det suser.
Bildet over er hentet fra en serie der jeg prøvde meg med å variere avstand til motivet. Kameraet holdes i høyre hånd, kamerablitsen er innstilt som svakt innfyllingslys, den eksterne blitsen holdes i venstre hånd og en reflektor er plassert rett utenfor høyre bildekant ... poff ... poff ... poff ... Perfekt eksponerte opptak. Hver gang.
Blitssystemet fungerer upåklagelig, både i enkle og i vanskelige situasjoner. For meg er dette rein magi. Imponerende.
Når 5D eksponerer pulserer tallet som angir bildeantallet i det øvre LCD-displayet. Dermed kan jeg se at kameraet arbeider. I B-modus angis til og med antall sekunder som er gått siden utløseren ble trykket ned. 7D bruker samme fjernutløser som 5D. Men på 7D er det ingenting som antyder at kameraet er i arbeid ved lange lukkertider, bortsett fra at det røde lyset ved tommelfingerhjulet lyser fast. Det er mulig jeg har oversett en menyinnstilling som kan styre dette, men jeg synes dette er en svært irriterende mangel. Jeg merker at jeg flere ganger er i tvil: Indikerer det røde lyset at kameraet eksponerer eller indikerer det at det prosesseres en DarkFrame?
En (annen) ting som forundrer meg (på generell basis) er hvorfor det ikke er mulig å få kameraer til å bruke lengre lukkertider enn 30 sekunder på automatikk. Eksponeringen ISO100-f/16-30s tilsvarer ISO3200-f/2,8-1/30s. Det pussige er at ved ISO3200-f/2,8 gir kameraet også mulighet for eksponeringer på 30 sekunder. Det over 30 år gamle Olympus OM-2n hadde en elektronisk styrt lukker som klarte 120 sekunder. Dermed forstår jeg ikke hvorfor 30 sekunder er grensen ved ISO100. Å kunne la kameraet styre eksponeringstider som er lengre enn 30 sekunder ville nemlig gjort mye av min landskapsfotografering uavhengig av fjernutløseren.
_________________________________
Les gjerne artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming for å forstå hvordan jeg utforsker RAW-filene.