Utfordringen så langt har vært å lage artikler med en mer personlig innfallsvinkel og subjektive synspunkter, men likevel inneholdende relevante og etterrettelige momenter. Utgangspunktet for mine betraktninger er det utstyret jeg får låne av kameraleverandøren, som regel er det et kamerahus og et objektiv. Det har vært viktig å ha med et relativt stort utvalg ulike fotografier tatt med den ekvipasjen som er til låns, både for å vise hvilke situasjoner kameraet har vært med i og for å dokumentere ulike fotografiske aspekter ved det utstyret som utprøves.

Derfor har det også vært et mål at bildematerialet i artiklene skal være noe mer enn utsnitt av testplansjer og teglsteinsmurer. Jeg håper derfor at noen av bildene har klart å stå på egne bein (rent fotografisk).


Utviklingen de siste årene har vært fra kameraer laget som firskårne, mekaniske presisjonsverktøy til mer voluminøse hardplastkonteinere fullpakket med elektroniske komponenter. Dette har (etter min vurdering) i realiteten betydd at den overordnede fysiske kvaliteten er blitt svekket. Noe av følelsen av å eie og (ikke minst) bruke komponenter med solid utførelse og høy, mekanisk kvalitet har dermed på mange måter forsvunnet i menyer og multivelgere. For meg personlig har de fleste DSLR en hel rekke funksjoner jeg godt kunne klart meg foruten. Satt på spissen er det to ting jeg er spesielt interessert i:

1. Søkerbildets størrelse og beskaffenhet
2. Brikkeformatets fotografiske egenskaper

Mens en hel rekke andre funksjoner (i forhold til mitt bruk og mine behov) kun er fordyrende ekstrautstyr er det disse to egenskapene som har størst innflytelse på min fotografiske praksis.

På den ene siden bruker jeg hovedsaklig kun ett fokuspunkt, jeg klarer meg nesten utelukkende uten følgefokus, jeg klarer meg med en opptakshastighet på ett bilde per minutt, jeg klarer meg uten JPG-opsjonen i kameraet, lysmåleren innstilt på "evaluerende" er tilstrekkelig, jeg trenger LCD-skjerm kun for kontroll av histogram etc. etc. På den andre siden kan jeg fortape med i speilreflekskameraets optiske søker i timevis samtidig som jeg utforsker effekten av ulike blendere og lukkertider.

Nye kameraer gir imidlertid et vel av ulike funksjoner som betyr at de kan tilpasses ulike brukere og ulike brukssituasjoner på individuell basis. Det er selvsagt bra. Dessuten må bildekvaliteten kunne betegnes som fantastisk, selv fra de rimeligste modellene.


Sportsfotografene har allerede fått sine kameraer i ulike modeller, mitt ønske er at det kan utvikles et "spesialkamera" med en funksjonalitet skreddersydd oss som normalt tar oss god tid for hver eksponering og som foretrekker å betjene hjul og brytere av høy mekanisk kvalitet i stedet for multiknapper og dypdykk i komplekse menyer.

Mitt "ønskekamera" er meget enkelt utrustet. Det har A og M som eneste modusvalg. Samtidig har det eget hjul for blenderinnstilling, eget hjul for lukkerinnstilling, eget hjul for ISO-innstilling og eget hjul for eksponeringskompensasjon. LCD-skjermen er tilrettelagt for å vise et RGB-histogram + et par, tre andre funksjoner. Det har en 24x36mm brikke på rundt 12-16 Mp, det har en søker med 100% dekning+0,8x forstørrelsesfaktor. Det er selvfølgelig værforseglet og er har høy byggekvalitet. Så langt er det Sony A900 som er kommet nærmest.


På tross av at jeg har ganske spesifikke ønsker for "min" modell, er noe av utfordringen å vurdere de ulike kameraene på egne premisser. Noen er rimelige, noen er kompakte, noen er utformet med integrert vertikalgrep, noen er komplekse og noen er tunge. Dermed blir en del av jobben å legge til side egne preferanser og vurdere både kamera og objektiv ut fra mest mulig nøytrale kriterier. At dette er en vanskelig balansegang er jeg smertelig klar over.

Hvert kamera er til låns for en begrenset periode. Typisk har det vært rundt to-tre uker. Det sier seg selv at når utprøvingen og fotograferingen skal kombineres med annen fulltidsjobb er det begrenset hvilke motiver som kan oppsøkes. Uten eget studio betyr dette at jeg helt og holdent er prisgitt værgudenes lysforhold og arbeidsbetingelsene i mine lokale og hverdagslige omgivelser.

Disse rammebetingelsen betyr at utvalget av bilder i mange tilfeller, og på mange måter, er styrt av tilfeldigheter. Dette har derfor ført til at mye av bildematerialet er ulike bygningsmiljø, detaljutsnitt av det meste mellom himmel og jord samt natur og landskap.