Godt over 20 bilder ble vist på denne "helgestunten" som var grundig gjennomarbeidet. Til hvert portrett hang det et sett med høretelefoner med den musikken som modellen hadde valgt.
Dette var et spennende konsept som tok fotografiet inn i flere sanseverdener. Publikum kjente sin besøkelsestid, og det hjalp nok med en omtale i Aftenposten på lørdagen.
De av oss som fant veien frem, ble positivt overrasket. I utgangspunktet en helt enkel setting, med portretter i studio. Det eksplosive i bildene er at modellene danser til den musikken vi kan høre på.
Gammelt og ungt er representert og musikksmaken favner stort.
Det slår en hvor lekent dette er utført. Det får en underholdningsverdi som er morsom å betrakte. Samtidig ser vi typer og karakter som passer inn i det bildet musikken gir. Med få unntak er det skildret og visuellt fortalt på en måte som personene kler godt. Musikken spenner over hele feltet fra Rammstein til Strauss. Og vi ser med all overbevisende tydelighet at modellene eksponerer sin musikksmak. Det normalt litt anstrengte studiobildet myker opp, og fotografen ser ut til å ha alt under kontroll.
Denne utstillingen trenger ingen dyptpløyende analyse. Den var rett og slett underholdene. Så kan man kanskje legge til at det er et morsomt samtidsdokument å se og høre hva folk liker anno 2002.
Foto hovedbilde: Caroline J. Roka
Tekst og foto fra utstillingen: Tom Ståle Engebretsen
Dette var et spennende konsept som tok fotografiet inn i flere sanseverdener. Publikum kjente sin besøkelsestid, og det hjalp nok med en omtale i Aftenposten på lørdagen.
De av oss som fant veien frem, ble positivt overrasket. I utgangspunktet en helt enkel setting, med portretter i studio. Det eksplosive i bildene er at modellene danser til den musikken vi kan høre på.
Gammelt og ungt er representert og musikksmaken favner stort.
Det slår en hvor lekent dette er utført. Det får en underholdningsverdi som er morsom å betrakte. Samtidig ser vi typer og karakter som passer inn i det bildet musikken gir. Med få unntak er det skildret og visuellt fortalt på en måte som personene kler godt. Musikken spenner over hele feltet fra Rammstein til Strauss. Og vi ser med all overbevisende tydelighet at modellene eksponerer sin musikksmak. Det normalt litt anstrengte studiobildet myker opp, og fotografen ser ut til å ha alt under kontroll.
Denne utstillingen trenger ingen dyptpløyende analyse. Den var rett og slett underholdene. Så kan man kanskje legge til at det er et morsomt samtidsdokument å se og høre hva folk liker anno 2002.
Foto hovedbilde: Caroline J. Roka
Tekst og foto fra utstillingen: Tom Ståle Engebretsen
Mer info: