Møteinfo
- Periode05.03.01 - 05.04.01
Frode Pedersen, Aftenposten:
Fotojournalist og multi-fikser Morten Hvaal, med mange års bakgrunn fra Balkan, ønsker nå å lære opp norske kolleger i granaters sprengkraft og panserstålets (for)treffelighet, og hvordan kjøre best mulig slalåm i minefeltene.
Jeg får sterke assosiasjoner til Jegertroppen på Trandum og Marinejegertreningen. Jeg skulle ønske mine kolleger heller reiste til SKUP: Kanskje for å lære seg noe om fredelige journalistiske arbeidsmetoder, hvor hodet er viktigere enn macho-faktoren.
Jeg sier ikke at kunnskap om konflikter og konfliktområder er tull, men jeg vil påstå at det er ganske tullete å skulle sette altfor mye fokus på arbeidsmetoder som helt åpenbart setter ens eget liv og kanskje mange kollegers liv i fare. Jeg sier heller ikke at vi ikke skal dekke konflikter eller la være å reise inn i konfliktområder. Men jeg vil på det sterkeste fraråde kolleger å bruke egne erfaringene fra glattkjøringsbanen inn i et minefelt eller ved passeringen av en grenseovergang.
Her må vi nok overlate rattet til kyndige kartlesere og sjåfører som har språk og passerseddel i orden. HUSK at en død eller skadet journalist er en jævlig dårlig journalist, og da tenkte jeg faktisk ikke på evnene som menneskelig kanonkule, men på evnen til å utføre det man faktisk skal. Bedrive journalistikk.
Frode Pedersen, Aftenposten
Frode Pedersen er styremedlem i Pressefotografenes Klubb og reportasjeleder i Aftenpostens innenriksavdeling.
Les hele Frode Pedersen sitt innlegg her
http://www.journalisten.no/art2.asp?nummer=5646&tema=...ori=Debatt
Det hører med til historien at Pedersen skrev dette FØR workshopen fant sted
Veronica Melaae
Jeg hadde ikke hørt så mye om Morten Hvaal før jeg dro på kurset i Vågå. Men jeg har hørt at det er mange som mener mye om det han driver med, og personen han er. Macho-bildet har han vel i stor grad vært med å skape selv, og opprettholde, ved å snakke mye om seg selv. Høyt.
..Denne workshopen har for meg vært bevisstgjørende. Problemstillinger jeg aldri har tenkt på fikk meg til å lure på hvorvidt jeg i det hele tatt ønsker å fotografere i krigsherjede områder. Noen gang. Men hvis jeg i fremtiden skal gjøre det, håper jeg at denne workshopen var med på å sette i gang tankeprosesser som i neste instans faktisk er med på å redde livet mitt.
Den sterke vektleggingen på journalistikk var positivt overraskende, rambo-fakoren med tøffe biler var kanskje litt for stor, og bildekritikken var lærerik.
Vi er jo alle med på å bygge opp mytene om krigsfotografene. Vi kaller dem tøffe. Heroiske. Og når det går galt kaller vi dem i verste fall dumdristige. Men de blir likevel martyrer for Det Gode Bildet. Men vi synes fremdeles de er tøffe. Og heroiske.
Eller??
Hele Veronica Melaae sitt innlegg leser du her
http://www.fotojournalisten.com/artikler/vaaga/index.asp
<h3>HVA MENER DU?</h3>
diskuter her
http://foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesInnlegg.cgi?id=15447