Skrevet av Cecilie Tyri HoltMuseet: Stenersen:
Cecilie Malm Brundtland har kuratert utstillingen Moderne norsk kunstfotografi som vil vises på Stenersenmuseet frem til 27. januar 2008. I tillegg til utstillingen har hun gitt ut boken Norske kunstfotografier 1970-2007 på det tyske forlaget Arnoldsche Art Publishers. Boken skal være en videreføring av utstillingen som representerer 35 fotografer.
Malm Brundtland sa til Dagsavisen 12. oktober: Det er klart dette er et subjektivt utvalg. Det er ikke helt uproblematisk at hun har gjort et subjektivt utvalg, så hva er konseptet? Hva ønsker Malm Brundtland å problematisere? I hvilken kontekst ønsker hun å sette moderne norske kunstfotografer inn i? Hun kategoriserer fotografiene i selvsagte tematikker som identitet, iscenesettelse og landskap. Helt greit, men hva mer? Det slutter nemlig her. Malm Brundtland har ikke gått steget videre til det som jeg mener er like selvsagt, men mye mer interessant. Nemlig å stille spørsmålet om hva alle disse fotografiene har til felles? Jo; mediet! Det er nærliggende i denne sammenheng å fremme et utstillingskonsept rundt måten de forskjellige fotografene forholder seg til det fotografiske mediet på. I den sammenhengen er det verdt å nevne Mari Slaatelid og Raymond Moskens arbeider på Stenersen. Videre er Malm Brundtlands utvelgelse selvsagt, forutsigbar - og selvfølgelig bestående av Norges fotografiske kanon: Sandberg, Mugaas, McAlinden, Tandberg, Aandal, Bengtson, Rødland, Alveng, Serck-Hansen og Barclay. Ordet selvsagt har to forskjellige stemninger latent; selvsagt som i kjedelig og selvsagt som i klassisk. Ordet passer veldig godt i denne sammenhengen. Og utvelgelsen er i hvert fall behagelig hvis man finner det som krever minst behagelig.
Konseptet:
Malm Brundtland skriver i innledningen til sin nye bok at den først og fremst er tenkt for den kunstinteresserte leser som ønsker seg en innføring i kunstfotografi. Mitt ønske har vært å bidra til å vise hvilke fotografer som har vært ansett som særlig toneangivende kunstnere, hvilke forutsetninger og ideer som preger tidsperioden. Er dette konseptet til Malm Brundtland? Jeg er på desperat søken etter noe å holde tak i, en definisjon, en påstand noe mindre generelt enn en innføring i kunstfotografi. Jeg får følelsen av å kommunisere med en politiker som prøver å overbevise meg om noe som han eller hun egentlig ikke har noe greie på. Generalist er som kjent motsetningen til spesialist. og Moderne norsk kunstfotografi er en generell utstilling.
Galleriet: Fotogalleriet:
Det er i år 30 år siden Fotogalleriet ble startet. Utstillingen Something out of nothing markerer den tredje og siste utstillingen i jubileumsåret 2007. Utstillingen er kuratert av den britiske fotohistorikeren Susan Bright, og står til 4. november 2007. Utstillingen representerer 5 fotografer: Else Marie Hagen, Ane Hjort Guttu, Margareta Bergman, Espen Tveit, Ole Johan Aandal.
Else Marie Hagens fotografier har fått tittelen Reminder no 1 og 2, Samtidig, samme sted no 6. Hagen problematiserer fotografiets todimensjonalitet. Jeg får også assosiasjoner til digitaliseringen av fotografiet ved at post-it-lappene kan minne om pixler som et digitalt fotografi er bygget opp av. Hun tegner ferdig bildene med en tynn strek og kommenterer slik kunstens rolle eller funksjon i verden. Jeg ser med et granskende blikk og blir ikke fort ferdig med disse fotografiene. I Reminder no 1 og 2 er det samme stilleben i bakgrunnen på begge fotografiene, men forskjellig plassering av de gule lappene. I Samtidig, samme sted no 6 er det også samme bakgrunn, men utskjæringene viser forskjellige detaljer i begge bildene. Hagen kommenterer også her forholdet mellom 2dimensjonalitet og illusjonen av 3dimensjonalitet i det fotografiske mediet. Om man skal fokusere på at disse utskjæringene representerer detaljer som er lagt oppå bakgrunnsbildet, eller om de skal vise en bakenforliggende virkelighet gjør bildene veldig interessante.
Espen Tveit har laget serien Samtidsarkeologi 1 5. Jeg stopper ført oss ved tittelen som tilsynelatende er et oksymoron. (Et ord sammensatt av to tilsynelatende motsetninger som f. eks sursøtt.) Arkeologi defineres som læren om kulturen, livet og levemåten i eldre tider og samtid defineres som vår el. andres egen tid. Han jobber med godt gammeldags analogt kamera og kopierer fotografiene i mørkerommet. Sånn sett kan man si at han driver med arkeologi. Tveit jobber på denne måten med fotografiet som dokumentasjon ved å fotografere industriarkitektur i naturen. Hans arbeider kan sees som kommentarer til dualitetene natur/kultur, naturlig/kunstig. Men khan jobber også med fotografiet som kunst ved bruk av stramme komposisjoner og formal utarbeiding. Han forholder seg til det fotografiske mediet som håndverk ved å jobbe med negativer i et mørkerom. Konstruksjonene ser ut som kunstige elementer, men allikevel ser de naturlige ut på grunn av det kunstneriske uttrykket. Tveit kommenterer slik kunstens rolle og det kunstige i kunsten. Jeg får assosiasjoner til Oscar Wildes utsagn om at løgnen er kunstens prinsipp.
Ole John Aandals verk Never try to trick me with a kiss, består av 55 digitale bilder i 4 digitale billedrammer. Ved å vise kvinnelige selvportretter som han har hentet fra Internett kommenterer han identitets- og seksualitetsproblematikk i vår digitaliserte verden. Det finnes ingen verken objektiv eller subjektiv fotograf eller betrakter i disse fotografiene. Fotografiene er kun jentenes granskende blikk på seg selv, for å fremstille seg på ulike måter for igjen å bli betraktet på en spesiell måte.
Konseptet:
Kurator Susan Bright ble invitert til å kuratere den siste utstillingen i anledning Fotogalleriets 30 års jubileum. Hun har kalt utstillingen Something out of nothing. Bright forteller at hun ønsket å utfordre seg selv ved å fokusere på landskapsfotografi i dette prosjektet. Landskapet er en sjanger med lange tradisjoner i Norge og dette hadde Bright i bakhodet når hun skulle velge kunstnere til denne utstillingen. Utstillingskonseptet er nøye utarbeidet og gjennomført. Hun velger et hovedverk som de fire andre kunstnerne kommuniserer med på forskjellige måter. Hovedverket er Smalvollen av Ane Hjort Guttu to betongskulpturer with their oblique commentary on nature, on the ´non photographable´ and the over photographed as well as the complexities of abtraction became central to the thinking of this exhibition., skriver Bright. Hun forklarer at konseptet bak denne utstillingen hovedsakelig er problematiseringen av abstraksjon, noe hun mener Hjort Guttu gjør på en eksepsjonell måte. Hun diskuterer hvordan de andre kunstnerne forholder seg til Hjort Guttus arbeid, og utfører på den måten er sammenliknende analyse av moderne norsk fotografi.
Institusjonen i forhold til konseptet
Problemet er at Cecilie Malm Brundtlands utstilling på Stenersenmuseet ikke problematiserer det moderne norske kunstfotografiets konsept. Det eneste hun har gjort er å plassere selvsagte fotografer i like selvsagte kategorier. Dette kan ikke en gang kalles et konsept, men en mal over hvordan man kuraterer en retrospektiv utstilling på minst mulig interessant måte. Jeg vil heller ikke kalle det Malm Brundtland gjør for kuratering fordi denne type jobb forutsetter et konsept. Og det mangler utstillingen på Stenersenmuseet.
Man kan jo selvfølgelig diskutere om temporære utstillinger i museumsinstitusjoner bør være representerende og ikke nødvendigvis fremme et konsept. Vi husker jo alle reaksjonene Sune Nordgren fikk da han valgte nettopp å plassere norsk kunst retrospektiv og samtids i liknende kategorier som Malm Brundtland gjør. De minst konservative av oss synes dette konseptet var interessant fordi det fremmet en ny måte å forholde seg til gammel kunst på. Men det Malm Brundtland fremmer er ikke en interessant og nytenkende vinkling på norsk moderne kunstfotografi. Hun gjør det motsatte av Nordgren, og setter fotografiene inn i en konservativ, kjedelig og lite utfordrende kontekst.
Det virker som om galleriinstitusjonen fremmer en mye mer interessant kontekstualisering av kunst generelt. Konseptene er ofte eksperimentelle og nytenkende. Jeg kan ikke påstå at Susan Brights kuratering av Something out of nothing er så veldig eksperimentell, men det er akkurat derfor konseptet hennes passer så godt til en jubileumsutstilling. Fotogalleriet inviterte også til en feiring av moderne norsk kunstfotografi 11. oktober og konseptet Susan Bright fremmer er gjennomtenkt og gjennomført. Fotogalleriet har gjort et veldig bra valg av en kurator som på en intelligent og spennende måte presenterer moderne norsk kunstfotografi. Hun klarer også å kommentere det moderne ved nettopp å ikke velge et fotografi som utgangspunkt for en drøfting av fotografiet.
Cecilie Tyri Holt
Oktober 07
Cecilie Malm Brundtland har kuratert utstillingen Moderne norsk kunstfotografi som vil vises på Stenersenmuseet frem til 27. januar 2008. I tillegg til utstillingen har hun gitt ut boken Norske kunstfotografier 1970-2007 på det tyske forlaget Arnoldsche Art Publishers. Boken skal være en videreføring av utstillingen som representerer 35 fotografer.
Malm Brundtland sa til Dagsavisen 12. oktober: Det er klart dette er et subjektivt utvalg. Det er ikke helt uproblematisk at hun har gjort et subjektivt utvalg, så hva er konseptet? Hva ønsker Malm Brundtland å problematisere? I hvilken kontekst ønsker hun å sette moderne norske kunstfotografer inn i? Hun kategoriserer fotografiene i selvsagte tematikker som identitet, iscenesettelse og landskap. Helt greit, men hva mer? Det slutter nemlig her. Malm Brundtland har ikke gått steget videre til det som jeg mener er like selvsagt, men mye mer interessant. Nemlig å stille spørsmålet om hva alle disse fotografiene har til felles? Jo; mediet! Det er nærliggende i denne sammenheng å fremme et utstillingskonsept rundt måten de forskjellige fotografene forholder seg til det fotografiske mediet på. I den sammenhengen er det verdt å nevne Mari Slaatelid og Raymond Moskens arbeider på Stenersen. Videre er Malm Brundtlands utvelgelse selvsagt, forutsigbar - og selvfølgelig bestående av Norges fotografiske kanon: Sandberg, Mugaas, McAlinden, Tandberg, Aandal, Bengtson, Rødland, Alveng, Serck-Hansen og Barclay. Ordet selvsagt har to forskjellige stemninger latent; selvsagt som i kjedelig og selvsagt som i klassisk. Ordet passer veldig godt i denne sammenhengen. Og utvelgelsen er i hvert fall behagelig hvis man finner det som krever minst behagelig.
Konseptet:
Malm Brundtland skriver i innledningen til sin nye bok at den først og fremst er tenkt for den kunstinteresserte leser som ønsker seg en innføring i kunstfotografi. Mitt ønske har vært å bidra til å vise hvilke fotografer som har vært ansett som særlig toneangivende kunstnere, hvilke forutsetninger og ideer som preger tidsperioden. Er dette konseptet til Malm Brundtland? Jeg er på desperat søken etter noe å holde tak i, en definisjon, en påstand noe mindre generelt enn en innføring i kunstfotografi. Jeg får følelsen av å kommunisere med en politiker som prøver å overbevise meg om noe som han eller hun egentlig ikke har noe greie på. Generalist er som kjent motsetningen til spesialist. og Moderne norsk kunstfotografi er en generell utstilling.
Galleriet: Fotogalleriet:
Det er i år 30 år siden Fotogalleriet ble startet. Utstillingen Something out of nothing markerer den tredje og siste utstillingen i jubileumsåret 2007. Utstillingen er kuratert av den britiske fotohistorikeren Susan Bright, og står til 4. november 2007. Utstillingen representerer 5 fotografer: Else Marie Hagen, Ane Hjort Guttu, Margareta Bergman, Espen Tveit, Ole Johan Aandal.
Else Marie Hagens fotografier har fått tittelen Reminder no 1 og 2, Samtidig, samme sted no 6. Hagen problematiserer fotografiets todimensjonalitet. Jeg får også assosiasjoner til digitaliseringen av fotografiet ved at post-it-lappene kan minne om pixler som et digitalt fotografi er bygget opp av. Hun tegner ferdig bildene med en tynn strek og kommenterer slik kunstens rolle eller funksjon i verden. Jeg ser med et granskende blikk og blir ikke fort ferdig med disse fotografiene. I Reminder no 1 og 2 er det samme stilleben i bakgrunnen på begge fotografiene, men forskjellig plassering av de gule lappene. I Samtidig, samme sted no 6 er det også samme bakgrunn, men utskjæringene viser forskjellige detaljer i begge bildene. Hagen kommenterer også her forholdet mellom 2dimensjonalitet og illusjonen av 3dimensjonalitet i det fotografiske mediet. Om man skal fokusere på at disse utskjæringene representerer detaljer som er lagt oppå bakgrunnsbildet, eller om de skal vise en bakenforliggende virkelighet gjør bildene veldig interessante.
Espen Tveit har laget serien Samtidsarkeologi 1 5. Jeg stopper ført oss ved tittelen som tilsynelatende er et oksymoron. (Et ord sammensatt av to tilsynelatende motsetninger som f. eks sursøtt.) Arkeologi defineres som læren om kulturen, livet og levemåten i eldre tider og samtid defineres som vår el. andres egen tid. Han jobber med godt gammeldags analogt kamera og kopierer fotografiene i mørkerommet. Sånn sett kan man si at han driver med arkeologi. Tveit jobber på denne måten med fotografiet som dokumentasjon ved å fotografere industriarkitektur i naturen. Hans arbeider kan sees som kommentarer til dualitetene natur/kultur, naturlig/kunstig. Men khan jobber også med fotografiet som kunst ved bruk av stramme komposisjoner og formal utarbeiding. Han forholder seg til det fotografiske mediet som håndverk ved å jobbe med negativer i et mørkerom. Konstruksjonene ser ut som kunstige elementer, men allikevel ser de naturlige ut på grunn av det kunstneriske uttrykket. Tveit kommenterer slik kunstens rolle og det kunstige i kunsten. Jeg får assosiasjoner til Oscar Wildes utsagn om at løgnen er kunstens prinsipp.
Ole John Aandals verk Never try to trick me with a kiss, består av 55 digitale bilder i 4 digitale billedrammer. Ved å vise kvinnelige selvportretter som han har hentet fra Internett kommenterer han identitets- og seksualitetsproblematikk i vår digitaliserte verden. Det finnes ingen verken objektiv eller subjektiv fotograf eller betrakter i disse fotografiene. Fotografiene er kun jentenes granskende blikk på seg selv, for å fremstille seg på ulike måter for igjen å bli betraktet på en spesiell måte.
Konseptet:
Kurator Susan Bright ble invitert til å kuratere den siste utstillingen i anledning Fotogalleriets 30 års jubileum. Hun har kalt utstillingen Something out of nothing. Bright forteller at hun ønsket å utfordre seg selv ved å fokusere på landskapsfotografi i dette prosjektet. Landskapet er en sjanger med lange tradisjoner i Norge og dette hadde Bright i bakhodet når hun skulle velge kunstnere til denne utstillingen. Utstillingskonseptet er nøye utarbeidet og gjennomført. Hun velger et hovedverk som de fire andre kunstnerne kommuniserer med på forskjellige måter. Hovedverket er Smalvollen av Ane Hjort Guttu to betongskulpturer with their oblique commentary on nature, on the ´non photographable´ and the over photographed as well as the complexities of abtraction became central to the thinking of this exhibition., skriver Bright. Hun forklarer at konseptet bak denne utstillingen hovedsakelig er problematiseringen av abstraksjon, noe hun mener Hjort Guttu gjør på en eksepsjonell måte. Hun diskuterer hvordan de andre kunstnerne forholder seg til Hjort Guttus arbeid, og utfører på den måten er sammenliknende analyse av moderne norsk fotografi.
Institusjonen i forhold til konseptet
Problemet er at Cecilie Malm Brundtlands utstilling på Stenersenmuseet ikke problematiserer det moderne norske kunstfotografiets konsept. Det eneste hun har gjort er å plassere selvsagte fotografer i like selvsagte kategorier. Dette kan ikke en gang kalles et konsept, men en mal over hvordan man kuraterer en retrospektiv utstilling på minst mulig interessant måte. Jeg vil heller ikke kalle det Malm Brundtland gjør for kuratering fordi denne type jobb forutsetter et konsept. Og det mangler utstillingen på Stenersenmuseet.
Man kan jo selvfølgelig diskutere om temporære utstillinger i museumsinstitusjoner bør være representerende og ikke nødvendigvis fremme et konsept. Vi husker jo alle reaksjonene Sune Nordgren fikk da han valgte nettopp å plassere norsk kunst retrospektiv og samtids i liknende kategorier som Malm Brundtland gjør. De minst konservative av oss synes dette konseptet var interessant fordi det fremmet en ny måte å forholde seg til gammel kunst på. Men det Malm Brundtland fremmer er ikke en interessant og nytenkende vinkling på norsk moderne kunstfotografi. Hun gjør det motsatte av Nordgren, og setter fotografiene inn i en konservativ, kjedelig og lite utfordrende kontekst.
Det virker som om galleriinstitusjonen fremmer en mye mer interessant kontekstualisering av kunst generelt. Konseptene er ofte eksperimentelle og nytenkende. Jeg kan ikke påstå at Susan Brights kuratering av Something out of nothing er så veldig eksperimentell, men det er akkurat derfor konseptet hennes passer så godt til en jubileumsutstilling. Fotogalleriet inviterte også til en feiring av moderne norsk kunstfotografi 11. oktober og konseptet Susan Bright fremmer er gjennomtenkt og gjennomført. Fotogalleriet har gjort et veldig bra valg av en kurator som på en intelligent og spennende måte presenterer moderne norsk kunstfotografi. Hun klarer også å kommentere det moderne ved nettopp å ikke velge et fotografi som utgangspunkt for en drøfting av fotografiet.
Cecilie Tyri Holt
Oktober 07
Krystof Penderecki
Tom Sandberg
Mikkel McAlindens landskap
Robert Meyer
Michael Jackson
Ole John Aandal
Woman, Rawalpindi
Arne Walderhaug
Line Wælgaard, Amor Fati 1992
Robert Meyer
Jamie Parslow
Robert Meyer
Living Together #9
Vibeke Tandberg
Tom Sandberg og Arne Walderhaug
Robert Meyer
Espen Tveit
Ane Hjort Guttu
Margarerta Bergman
Ole John Aandal
Relaterte artikler: