Dok 08 - Kan vi stole på bilder?

Paneldebatten som form fungerer ikke alltid for debattens innhold. Skulle jeg strandet på en øde øy for noen timer denne kvelden, skulle det gjerne ha vært med Bones og Kjeldsen under seks par øyne. For: Både Lars Eivind Bones fra Dagbladet og Jens E Kjeldsen fra UiB hadde viktige og godt poengterte innspill i debatten, men de ble sørgelig nok ikke fulgt opp som fortjent.

Sigrid Solum fra nrk radio gjestet podiet som panelets leder, og kunne med fordel ha styrt debattskuta med stødigere kurs. For dette ble en seanse dominert av tabloide lettvintheter fra fotomanipulasjonskunstner Ole Johan Aandal som dessverre fikk utfolde seg uten verken særlig motstand eller regi. Som i de fleste tabloide overskrifter, var det lite nytt og om mulig enda mindre matnyttig å hente i Aandals regíløse utspill.

Kravet til bildenes troverdighet skjerpes
For den tålmodige publikummer var det dog noe å hente av substans. Bones understreket at dagspressen i dag er helt avhengig av at bildene snakker sant, fordi man er avhengig av å ha troverdighet. Derfor vil den økende mengden bilder ikke bidra til at bildets sannhetsverdi forringes – tvert i mot vil den skjerpes. troverdigheten har aldri vært større enn nå: - Bildenes plass i mediene er viktigere enn noensinne fordi det er de som argumenterer på den raskeste måten.

Jens E Kjeldsen, som selv har en doktorgrad i visuell retorikk, fulgte opp med å si noe om hvordan troverdighet er noe som aktivt tilskrives bildene av den som betrakter, og hvordan vi tilskriver bilder troverdighet ut fra våre egne forestillinger om hva som kan være sant, og hva som ikke kan være det, og ut fra hva vi oppfatter som betydningsfullt og ikke.

Bildet som politisk argument
Han fortsatte med å snakke om hvordan bilder kan bli brukt som et politisk argument fordi bildet som medium er så sterkt som symbolspråk, og trakk frem det kjente bildet fra Himmelske freds plass i 1989,bildet alle husker, av Wang Weilin som står alene foran rullende tanks i sin hvite skjorte. Bildet ble enormt populært i USA fordi det ble et politisk argument mot kommunismen, et symbol på den nådeløse staten som overkjører den sivile mann.

Svekker troverdigheten
Lars Eivind Bones var opptatt av det han kaller for det moralske imperativ og etikken knyttet til å trykke bilder. - Jeg synes for ekspempel det er litt ekkelt å se hvordan reklamen kopierer dokumentarfotografiet for å illudere troverdighet, sa han og problematiserte den økte bruken av halvkunstneriske bilder i avisene. -Magasinene i dag er fylt av bilder i en underlig blandingssjanger, i skjæringspunktet mellom det tradisjonelle nyhetsbildet, reportasjebildet, det dokumentariske, og kunst og reklame. Hva er hva? Og hvor spekulativt er det greit at reklamen blir i sitt forsøk på å fremstå som autentisk og troverdig gjennom bevisst bruk av bildesjanger?

Kjeldsen mente at denne trenden innen reklamefotografiet bidrar til å svekke bildets troverdighet, fordi vi som betraktere og forbrukere blir usikre på hva vi egentlig kan bruke bildet til.

Sannheten er en vanskelig ting – etikken er viktig
Samtidig er bildets makt åpenbar, når vi ser på hvordan bildet har påvirket historieskrivingen opp gjennom tidene. - Bilder kan plukke et overmodent eple, sa Bones, og refererte blant annet til årets Årets Bilde som et eksempel på hvordan et enkelt bilde kan gjøre at media setter en overmoden sak på agendaen. – Derfor trenger vi bildet, og vi trenger etikken knyttet rundt bildebruken i avisene. Sannheten er en vanskelig ting, avslutttet Bones.