Søkelys på kvinnelige fotografer

Fotohistorien har i hovedsak vært skrevet med vekt på mannlige fotografer. Men fotografi var allerede på 1800-tallet betraktet som et viktig kvinneyrke og kvinnelige fotografer har i stor grad vært med å prege fotohistorien. Denne utstillingen setter søkelys på 8 kvinnelige fotografer i Preus museums samlinger og spenner over i alt 140 år.

Også i Preus museums samlinger er kvinnene i mindretall. I arbeidet med å katalogisere samlingen digitalt har det blitt tydelig at de utgjør kun 10,7 prosent av det totale antallet fotografer. Flere av disse fotografene er imidlertid bredt representert. Materialet utgjør derfor et godt grunnlag for å synliggjøre en underkommunisert del av fotohistorien. For første gang viser vi nå et utvalg kvinnelige fotografer for å belyse deres bidrag til historien som engasjerte yrkesutøvere, kunstnere og samfunnskritikere.

De åtte fotografene i utstillingen representerer et stort historisk spenn. Julia Margaret Cameron representerer et av de tidligste kunstnermiljøene i fotohistorien, knyttet til kultureliten i det britiske borgerskapet på 1860- og 1870-tallet. Portrettfotografene Berg & Høeg og Dokumentarfotografen Ellisif Wessel representerer ytterpunkter innenfor norsk fotografi rundt år 1900. Elisabeth Meyer viderefører den dokumentariske tradisjonen i mellomkrigstiden. Madame d’Ora, Lotte Jacobi og Ruth Bernhard er alle preget av modernistiske tendenser og en dialog med den framvoksende medie- og populærkulturen. Utstillingens eneste nålevende kunstner, Lill-Ann Chepstow-Lusty, jobber både dokumentarisk og iscenesatt, og har vært en ledende bidragsyter til utviklingen av kunstnerisk fotografi i Norge rundt årtusenskiftet.

Utstillingen prøver ut en historisk-biografisk metode og stiller grunnleggende spørsmål om forholdet mellom det konkrete fotografiske materialet i museets samling, det foreliggende arkivmaterialet og den museale fortellingen som kan bygges opp med dette utgangspunktet.

Følgende fotografer presenteres i utstillingen:

Julia Margaret Cameron (1815-79, engelsk), var en tidlig amatørfotograf og viktig inspirasjon for senere generasjoner. Cameron mente hennes oppgave som fotograf var å avdekke hvordan skjønnhet, intelligens og åndfullhet åpenbarer seg i menneskers ansikt. De tolv fotografiene i museets samling er svært skjøre og tildels svekkede originale albumin positivkopier som vi nå viser samlet for første gang.

Ellisif Wessel (1866-1949, norsk), brant for samers og arbeidsfolks levekår. I likhet med kjente dokumentarfotografer som Jacob A. Riis og Lewis Hine bruker hun fotografiet for å dokumentere sosial urettferdighet. Museets samling består av 49 av fotografens egne kontaktkopier fra glassplater, utkopiert med solen som lyskilde.

Bolette Berg (1872-1944, norsk) og Marie Høeg (1866-1949, norsk), drev fotograf firmaet Berg & Høeg og lekte i sine portretter med kjønnsroller og identitet. Vi finner flere slike grensesprengende fotografier i Europa og Amerika rundt 1900. Deres fotografiske prosjekt korresponderer med kvinners kamp for fulle borgerrettigheter og for retten til å definere sin egen identitet. Bildene som vises er moderne kopier etter originalnegativer som ble funnet igjen på 1980-tallet.

Madame d’Ora (1881-1963, østerriksk), gikk fra å være kjendis- og motefotograf før annen verdenskrig til å skape metaforiske bilder av krigens elendighet i Paris’ slakterhus. Motebildene formidler en forestilling om femininitet koblet til luksus og tilhører den ledende stilretningen i tiden med vekt på rekvisitter og softfokus. Slakterbildene er direkte og brutale. Museets omfattende samling av Madame d’Ora tilhørte det opprinnelige Preus Fotomuseum før Statens overtakelse og er nylig supplert med sene arbeider som setter hennes kunstnerskap i et større perspektiv.

Lotte Jacobi (1896-1990, tysk), var en viktig bidragsyter til den modernistiske bevegelsen, selv om hun senere påsto at stilretningene i Tyskland på 1920-tallet aldri hadde interessert henne. Fotografiene i samlingen er enkeltbilder som representerer flere perioder av hennes kunstnerskap. En gruppe fotogrammer og lyseksperimenter fra 1940- og 1950-tallet er originaler, de fleste portrettene er nyere kopier laget på 1970-tallet.

Elisabeth Meyer (1899-1968), er en av Norges første fotojournalister og foretok viktige reiser til Persia, India og Mexico både før og etter annen verdenskrig. Hun var også en skrivende journalist. Meyers kameraer, bibliotek og en pengegave ble testamentert til Oslo Kameraklubb. Hennes fotografiske arkiv ble etter omskiftelig eierskap gitt i gave til Preus museum i 2000.

Ruth Bernhard (1905-2006), er en tysk maler som skapte seg en karriere som fotograf i California. Møtet med Edward Weston i 1935 fikk stor betydning for hennes kunstneriske utvikling og endret hennes forståelse av mediet radikalt. I møtet med Weston oppdaget Bernhard at fotografiet – på lik linje med maleri, tegning og skulptur – kunne være som en piktoriell kunstart. Preus museum har 24 originalpositiver i samlingen.

Lill-Ann Chepstow-Lusty (f. 1960, britisk-norsk), gir oss bilder av mennesker som har mot til å være seg selv. Hennes fotografier har alltid snert og humor og er aldri likegyldige. Blikket er både antropologisk og personlig og stilen er direkte, nærmest naivistisk. Chepstow-Lusty er den eneste nålevende fotografen i utstillingen og museet har en bred samling av hennes arbeider fra 1980-, 1990- og 2000-tallet.

Som en del av utstillingen viser Preus museum i tillegg et program produsert av NRK i 1976 med tittel ”Doktorfrua fra Kirkenes. Ellisif Wessels liv og innsats i Nord-Norsk arbeiderbevegelse”.