Låtskriveren Leif Preus

Fotolegenden hadde med seg en omfattende ”pakke” til Kristiansund. Framfor alt sin utstilling Narkissos, der et tema er vann – eller bilder av vann – som man kan speile seg i. Preus presenterte også flere ulike lysbildeshow, ledsaget av underholdende kåserier. Disse dreide seg om alt fra ukjente norske fotoperler til ”umulige” geometriske figurer og synsbedrag. Lokalet der alt sammen foregikk var innredet som en liten kafé, der Preus selv ønsket hver og en velkommen og serverte kaffe og fotoprat til den som ville ha.

Ukjent talent
Den største overraskelsen var nok at Preus viste et – for mange – ukjent talent. Fotolegenden viste seg nemlig også å være musiker.

82-åringen har skrevet både tekst og melodi til balladen ”Hattie Hale’s Likeness”. Den ble framført i forbindelse med utstillingen og kåseriene, og Preus spilte selv piano.

- Sangen er inspirert av en vakker liten bok med samme navn. Boka forteller gjennom tekst og tegninger om seksåringen Hattie, som drar til fotografen sammen med sin far, forteller Preus.

Boka med den originale historien har ukjent forfatter, men forlaget er kjent: Sunday Union i New York. Utgivelsesåret er 1862. Preus beskriver boka som en søndagsskolebok.

”Likeness” er ifølge Preus det samme som et bilde - i denne sammenhengen et fotografisk portrett.

- Jeg synes det er en fin lignelse; ”the likeness of a photograph” fungerer som en basis for Hatties ønske om å bli slik som de gode.

Fenomenet fotografi
Balladen om Hattie Hale beskriver stemningen og hendelsesforløpet hos fotografen, der Hattie fryder seg over fotografens oppførsel. Samtidig tar sangen for seg farens tilbakeblikk mange år senere. Han gleder seg over minnene. Teksten reflekterer også over fenomenet fotografi: ”There are always things in photographs we never ever see”. Preus forklarer:

- Virkeligheten er inne i oss. Den som betrakter et bilde har jo følelser og tanker som til enhver tid varierer. Derfor kan man se litt forskjellige ting hver gang man betrakter ett og samme bilde. Og det vil alltid være observasjoner man har tilgode å se i det aktuelle bildet.

Melodien til ”Hattie Hale’s Likeness” er enkel, lystig jazz, og sitter i øret første gang man hører den.

- Det er gjerne ikke så vanskelig å lage en komplisert melodi. Det er verre å lage en som er enkel. Men denne sitter faktisk, nærmest ved en tilfeldighet, sier komponisten.

Preus demonstrerer med tangentene mens han snakker:

- Dette er tonene av den lille jenta som danser nedover gata. Og dette er faren.

- Håper den blir brukt
I sin kombinerte utstilling, kafé og forelesningssal hadde Preus lagt ut CD’er med ”Hattie Hale’s Likeness” for salg. Han hadde også produsert notehefter til interesserte.

Fotolegenden kaller sangen en hyllest til alle verdens fotografier og fotografer, og håper den kan bli mest mulig brukt og spilt.

Urframføringen av Hattie Hale’s Likeness skjedde i januar i år, da Preus opptrådte på Benedicte Strands utstillingsåpning i Fotografiets Hus. Framføringen ligger på YouTube.

_____________________________________________________

Med tillatelse fra Preus gjengir vi her teksten til Hattie Hale’s Likeness:

When I look upon her likeness – I pretend to hear her voice
when I asked, and she answered – and laughed
and the step of her feet – when she danced down the street
on that bright and sunny Saturday

With the straw hat in her hand and with the other hand in mine
Don’t know who was the happiest of us two
My little Hattie and myself – on our way to find the place
where her life’s first photo portrait should be born

A house with windows overhead to let the sunshine
enter the inner room where picture would be made
inside the little wooden box of teak and lens in tube of brass
then to make some black-faced thing upon some glass

There are always things in photographs we never ever see,
they are there in a magical way,
and in your heart it is the place – to receive and then to feel
things our mind is not prepared to understand

My Little Hattie found it funny when the artist
asked her to turn her head and turn it back again
and when he put his head beneath a piece of velvet black as night
she told her Ma she almost had to laugh

There is nothing there – out there – but in your heart a treasure full
of the warm richest moments in life
So when we close our eyes and see – I am sure both you and me
seek and find – the treasure of – photography

Still I am looking back on pictures in her album
of all her schoolmates years ago – those were the days
Pretend I hear her pretty laughter when she’s sitting on my knee
that’s what some photographs can do for me

There are always things in photographs we never ever see,
they are there in a magical way
So when you close your eyes and see – I am sure both you and me
feel and love – the secret of – photography