Skrevet av Maria LundbergUnder ledelse av norskfødte Timothy Persons som selv er kunstner, har Institutt for Fotografi ved The Aalto University School of Art And design (TAIK ) i Helsinki inntatt posisjonen som et av verdens mest markante og prestisjetunge utdanningstilbud innen kunstfoto.
Timothy Persons kom til TAIK i 1995, og fikk bakoversveis da han oppdaget det han mente var talenter i verdensklasse som led under mangel på anerkjennelse og publisitet. Persons så potensialet i de unge studentene, og lanserte en helt ny strategi for skolen. Den gikk ut på å utvikle en egen merkevare rundt skolen, gjøre denne kjent og attraktiv, og få vist frem studentenes bilder til et bredest mulig publikum.
Femten år senere har den målrettede satsingen gitt resultater. The Helsinki School har blitt en merkevare, et begrep blant kunstfotografer og en etikett som kunstsamlere gjerne vil ha i sitt eie. Ikke minst er skolen blitt et ettertraktet læringsmiljø for kunststudenter fra hele verden.
TAIK er i dag den største utdanningsinstitusjonen for kunst og design i Norden, med 2000 studenter fra over 50 land og 200 lærere. Ved institutt for fotografi er det ikke én bestemt retning som skal prege kandidatenes portfolie, men snarere den subjektive, personlige fortellerstemmen. Studentene oppmuntres til å lete etter sitt særegne uttrykk, og drive det frem gjennom aktiv utforsking ikke bare gjennom kamera, men også med samtalen som verktøy.
Navn som Anni Leppälä, Susanna Majuri,Ilkka Halso, Ola Kolehmainen, Hannu Karjalainen og Tiina Itkonen har satt The Helsinki School på verdens kunstkart med sine nyskapende uttrykk. Nettopp fornyelsen av det fotografiske uttrykket er sammen med synliggjøringen av studentenes arbeider et av TAIKS fremste mål. Timothy Persons er kjent som en sterk driver i forhold til skolens entrepenørskap innen det visuelle. Han har utalt at det viktigste for nyskapningen er å bruke den visuelle prosessen som inspirasjon til utvikle idéer og lete etter måter å kommunisere disse på.
Ut fra resultatene som skolen kan vise til så langt under Persons ledelse, kan det se ut som om denne tilnærmingen virkelig har satt fart på studentenes evne til originalitet. Den pedagogiske modellen bygger på det som skjer i den kollektive prosessen: Studentene støtter hverandre og samarbeider tett for å få frem den enkeltes særpreg.
Mye av dette handler om at studentene ved The Helsinki School ikke bare skal lære å jobbe metodisk for å utvikle nye idéer de skal også lære seg å snakke om idéene og arbeidene, både sine egne og hverandres. Sentralt for den enkelte studenten står den personlige visjonen og konseptualiseringen av eget arbeid som de må formulere som en del av utdanningen. Visjonen er noe de utvikler gjennom dialog og refleksjon rundt egne arbeider: Hva er det jeg gjør? Hvorfor gjør jeg dette? Hva vil jeg formidle?
Her er det altså ikke snakk om det ensomme kunstnergeniet som sitter isolert i sitt artistiske lønnkammer og ruger på egen originalitet. The Helsinki School fronter en kollektiv samskapingstanke, der det å utveksle og kryssbefrukte idéer er idealet: Mer deling av ideer sammen med andre blir til flere prosjeketer for alle! Her hjemme hadde det norske publikum sjansen til å se flere av de unge talentene fra The Helsinki School da Statoil viste sin samling på Rogaland Kunstsenter tidligere denne sommeren.
En strategisk satsing også på synliggjøring av studentenes arbeider har bragt skolen og studentene derfra ut på den internasjonale kunstfotoarenaen. Parallelt med at Timothy Persons la om den pedagogiske modellen for skolen da han tok over som leder, ble også flere andre grep tatt: Studentene begynte systematisk å jobbe med å lage individuelle portfolier, og TAIK leide gallerilokaler utenom de etablerte galleriene er for å få eksponert bildene til et eksternt publikum.
Hele den grunnleggende tanken har vært å snu en tidligere innadrettet aktivitet, utover. Fra å brenne inne med bilder uten evnen til å kunne snakke om prosjektene sine, ble stumheten snudd til dialog, internt og eksternt. I tillegg til den uortodokse galleridriften, har The Helsinki School også satset stort på utgivelser av fotokunstbøker hvor studentenes arbeider er representert. En bok kan reise lengre, billigere og enklere på tvers av landegrenser og kontinenter enn det en utstlling kan. Derfor er bok som formidlingskonsept et kraftfullt verktøy. Kommunikasjonen ut til publikum er en gjennomgående nøkkel.
Denne nøkkelen har åpnet store rom: I dag anses fotokunststudentene fra TAIK som noen av verdens mest lovende unge kunstnere, flere av dem med en omfattende deltakelse på utstillinger verden over, ofte kuratert av Timothy Persons. I det de går ut av TAIK med diplomet sitt, har de også erfaring med å gi og få konstruktiv tilbakemelding på bildenee sine, de har kompetanse på å fortelle om arbeidet sitt til eksterne utenforstående, og de har en omfattende, systematisk utviklet portfolie å vise til. Galleri TAIK har etterhvert blitt et av de ledende galleriene i Europa, med permanente utsillingslokaler i Berlin (bydel Mitte) siden 2003. Her får nå utvalgte studenter fra skolen vise sine arbeider for hele verden.
The Helsinki School som prosjekt kan være noe å la seg inspirere av for andre fotografer i en etableringsfase, og for skolene som utdanner de nye fotografene. Å rette fokuset mot den kollektive praksisen, hvor samarbeid og fellesskap brukes som en metodikk for å styrke den enkeltes kreative prosess, viser seg å være effektivt. Det samme gjelder å utvikle evnen til refleksjon over eget kunstnerisk ståsted hos både lærere og studenter, og å bruke språket aktivt for å hjelpe både bildene og fotgrafene bak, ut i verden. Ikke som pompøs prosa som fremmedgjør fotografiet i forhold til publikum, men som substansrik refleksjon som bidrar til mening.
Majoriteten av de som liker å både se og kjøpe bilder, også her i Norge, har ikke nødvendigvis forutsetningen for å umiddelbart skjønne nyskapende uttrykk. Mange trenger kanskje også et lite dytt i forhold til å åpne opp for nye stilarter. I markedsføringsbransjen kalles dette å modne et marked. Man må kommunisere ut til sitt publikum, og gi dem et språk som kan hjelpe dem med å forstå hva det er de ser. Her har kanskje unge fotografer i etableringsfasen noe å lære. Hvis du vil leve av det du skaper, må folk vite at du fins og at du har noe tilby. Du må skape deg et marked.
Etableringen av uavhengige gallerier som gir unge ukjente fotografer en arena hvor de kan vise bildene sine, er et grep som har bidratt mye til suksessen bak The Helsinki School. Norske initiativer som det omreisende galleriet The Apartment etablert av Massimo Leardini og Marcel Leliënhof, og Fotokollektivet i Prinsens gate i Oslo representerer en ny trend som er beslektet med TAIKS gallerikonsept. Når norske fotografer går sammen slik de har gjort det i heartbeatphotograhy.org og nylanserte visualdays.no, er dette eksempler på nyskapende initiativer for å nå ut til et bredt publikum, beslektet med tanken bak Helsinkis suksess. Det handler om å våge å tenke utenfor den konvensjonelle rammen for fotografiet, gå sammen og kollektivt realisere de gode idéene - og løfte de frem i lyset!
Å bryte med konvensjonene, dele idéer og samarbeide på prosjekter er ikke bare å bryte med myten om den ensomme kunstneren, noe som er på høy tid. Verdensledende forskning på kreativitet viser at det er den kollektive kraften som oftest får frem de aller beste nye idéene.
Dialog og refleksjon rundt egen praksis (hva gjør jeg og hvorfor gjør jeg det) kjennetegner miljø som tar sin egen kreativitet på alvor og som lykkes! The Helsinki School er eksempelet på at dette også gjelder fotografer. Når studentene i tilegg kommer ut etter endte studier med oppsiktsvekkende sterke portfolier og en etterspørsel i markedet blant kjøpere, gallerister og publikum, burde det ikke være noe grunn til å tvile. Se til Helsinki!
http://www.helsinkischool.fi/
www.aalto.fi/en/school/artdesign
(Denne artikkelen bygger på et seminar med TAIK ved Rogaland Kunstforening, juni 2010, hvor foto.no var tilstede, og på katalogtekster fra katalogen til utstillingen Helsinki 10, Rogaland Kunstforening / Statoil. Foto.no vil takke Katrin Hiller von Gaertringen / TAIK i Berlin for tillatelse av bruk av bilder i forbindelse med artikkelen. Kilde vedrørende forskning på kreativitet: www.ideawork.no).
Timothy Persons kom til TAIK i 1995, og fikk bakoversveis da han oppdaget det han mente var talenter i verdensklasse som led under mangel på anerkjennelse og publisitet. Persons så potensialet i de unge studentene, og lanserte en helt ny strategi for skolen. Den gikk ut på å utvikle en egen merkevare rundt skolen, gjøre denne kjent og attraktiv, og få vist frem studentenes bilder til et bredest mulig publikum.
Femten år senere har den målrettede satsingen gitt resultater. The Helsinki School har blitt en merkevare, et begrep blant kunstfotografer og en etikett som kunstsamlere gjerne vil ha i sitt eie. Ikke minst er skolen blitt et ettertraktet læringsmiljø for kunststudenter fra hele verden.
TAIK er i dag den største utdanningsinstitusjonen for kunst og design i Norden, med 2000 studenter fra over 50 land og 200 lærere. Ved institutt for fotografi er det ikke én bestemt retning som skal prege kandidatenes portfolie, men snarere den subjektive, personlige fortellerstemmen. Studentene oppmuntres til å lete etter sitt særegne uttrykk, og drive det frem gjennom aktiv utforsking ikke bare gjennom kamera, men også med samtalen som verktøy.
Navn som Anni Leppälä, Susanna Majuri,Ilkka Halso, Ola Kolehmainen, Hannu Karjalainen og Tiina Itkonen har satt The Helsinki School på verdens kunstkart med sine nyskapende uttrykk. Nettopp fornyelsen av det fotografiske uttrykket er sammen med synliggjøringen av studentenes arbeider et av TAIKS fremste mål. Timothy Persons er kjent som en sterk driver i forhold til skolens entrepenørskap innen det visuelle. Han har utalt at det viktigste for nyskapningen er å bruke den visuelle prosessen som inspirasjon til utvikle idéer og lete etter måter å kommunisere disse på.
Ut fra resultatene som skolen kan vise til så langt under Persons ledelse, kan det se ut som om denne tilnærmingen virkelig har satt fart på studentenes evne til originalitet. Den pedagogiske modellen bygger på det som skjer i den kollektive prosessen: Studentene støtter hverandre og samarbeider tett for å få frem den enkeltes særpreg.
Mye av dette handler om at studentene ved The Helsinki School ikke bare skal lære å jobbe metodisk for å utvikle nye idéer de skal også lære seg å snakke om idéene og arbeidene, både sine egne og hverandres. Sentralt for den enkelte studenten står den personlige visjonen og konseptualiseringen av eget arbeid som de må formulere som en del av utdanningen. Visjonen er noe de utvikler gjennom dialog og refleksjon rundt egne arbeider: Hva er det jeg gjør? Hvorfor gjør jeg dette? Hva vil jeg formidle?
Her er det altså ikke snakk om det ensomme kunstnergeniet som sitter isolert i sitt artistiske lønnkammer og ruger på egen originalitet. The Helsinki School fronter en kollektiv samskapingstanke, der det å utveksle og kryssbefrukte idéer er idealet: Mer deling av ideer sammen med andre blir til flere prosjeketer for alle! Her hjemme hadde det norske publikum sjansen til å se flere av de unge talentene fra The Helsinki School da Statoil viste sin samling på Rogaland Kunstsenter tidligere denne sommeren.
En strategisk satsing også på synliggjøring av studentenes arbeider har bragt skolen og studentene derfra ut på den internasjonale kunstfotoarenaen. Parallelt med at Timothy Persons la om den pedagogiske modellen for skolen da han tok over som leder, ble også flere andre grep tatt: Studentene begynte systematisk å jobbe med å lage individuelle portfolier, og TAIK leide gallerilokaler utenom de etablerte galleriene er for å få eksponert bildene til et eksternt publikum.
Hele den grunnleggende tanken har vært å snu en tidligere innadrettet aktivitet, utover. Fra å brenne inne med bilder uten evnen til å kunne snakke om prosjektene sine, ble stumheten snudd til dialog, internt og eksternt. I tillegg til den uortodokse galleridriften, har The Helsinki School også satset stort på utgivelser av fotokunstbøker hvor studentenes arbeider er representert. En bok kan reise lengre, billigere og enklere på tvers av landegrenser og kontinenter enn det en utstlling kan. Derfor er bok som formidlingskonsept et kraftfullt verktøy. Kommunikasjonen ut til publikum er en gjennomgående nøkkel.
Denne nøkkelen har åpnet store rom: I dag anses fotokunststudentene fra TAIK som noen av verdens mest lovende unge kunstnere, flere av dem med en omfattende deltakelse på utstillinger verden over, ofte kuratert av Timothy Persons. I det de går ut av TAIK med diplomet sitt, har de også erfaring med å gi og få konstruktiv tilbakemelding på bildenee sine, de har kompetanse på å fortelle om arbeidet sitt til eksterne utenforstående, og de har en omfattende, systematisk utviklet portfolie å vise til. Galleri TAIK har etterhvert blitt et av de ledende galleriene i Europa, med permanente utsillingslokaler i Berlin (bydel Mitte) siden 2003. Her får nå utvalgte studenter fra skolen vise sine arbeider for hele verden.
The Helsinki School som prosjekt kan være noe å la seg inspirere av for andre fotografer i en etableringsfase, og for skolene som utdanner de nye fotografene. Å rette fokuset mot den kollektive praksisen, hvor samarbeid og fellesskap brukes som en metodikk for å styrke den enkeltes kreative prosess, viser seg å være effektivt. Det samme gjelder å utvikle evnen til refleksjon over eget kunstnerisk ståsted hos både lærere og studenter, og å bruke språket aktivt for å hjelpe både bildene og fotgrafene bak, ut i verden. Ikke som pompøs prosa som fremmedgjør fotografiet i forhold til publikum, men som substansrik refleksjon som bidrar til mening.
Majoriteten av de som liker å både se og kjøpe bilder, også her i Norge, har ikke nødvendigvis forutsetningen for å umiddelbart skjønne nyskapende uttrykk. Mange trenger kanskje også et lite dytt i forhold til å åpne opp for nye stilarter. I markedsføringsbransjen kalles dette å modne et marked. Man må kommunisere ut til sitt publikum, og gi dem et språk som kan hjelpe dem med å forstå hva det er de ser. Her har kanskje unge fotografer i etableringsfasen noe å lære. Hvis du vil leve av det du skaper, må folk vite at du fins og at du har noe tilby. Du må skape deg et marked.
Etableringen av uavhengige gallerier som gir unge ukjente fotografer en arena hvor de kan vise bildene sine, er et grep som har bidratt mye til suksessen bak The Helsinki School. Norske initiativer som det omreisende galleriet The Apartment etablert av Massimo Leardini og Marcel Leliënhof, og Fotokollektivet i Prinsens gate i Oslo representerer en ny trend som er beslektet med TAIKS gallerikonsept. Når norske fotografer går sammen slik de har gjort det i heartbeatphotograhy.org og nylanserte visualdays.no, er dette eksempler på nyskapende initiativer for å nå ut til et bredt publikum, beslektet med tanken bak Helsinkis suksess. Det handler om å våge å tenke utenfor den konvensjonelle rammen for fotografiet, gå sammen og kollektivt realisere de gode idéene - og løfte de frem i lyset!
Å bryte med konvensjonene, dele idéer og samarbeide på prosjekter er ikke bare å bryte med myten om den ensomme kunstneren, noe som er på høy tid. Verdensledende forskning på kreativitet viser at det er den kollektive kraften som oftest får frem de aller beste nye idéene.
Dialog og refleksjon rundt egen praksis (hva gjør jeg og hvorfor gjør jeg det) kjennetegner miljø som tar sin egen kreativitet på alvor og som lykkes! The Helsinki School er eksempelet på at dette også gjelder fotografer. Når studentene i tilegg kommer ut etter endte studier med oppsiktsvekkende sterke portfolier og en etterspørsel i markedet blant kjøpere, gallerister og publikum, burde det ikke være noe grunn til å tvile. Se til Helsinki!
http://www.helsinkischool.fi/
www.aalto.fi/en/school/artdesign
(Denne artikkelen bygger på et seminar med TAIK ved Rogaland Kunstforening, juni 2010, hvor foto.no var tilstede, og på katalogtekster fra katalogen til utstillingen Helsinki 10, Rogaland Kunstforening / Statoil. Foto.no vil takke Katrin Hiller von Gaertringen / TAIK i Berlin for tillatelse av bruk av bilder i forbindelse med artikkelen. Kilde vedrørende forskning på kreativitet: www.ideawork.no).
"Türkenstraße 19"
Ola Kolehmainen / TAIK
The Helsinki School, Helsinki, Finland.
TAIK
Lederen for The Helsinki School, Timothy Person.
TAIK
The Helsinki School, Helsinki, Finland
TAIK
The Helsinki School, Helsinki, Finland
TAIK
The Helsinki School artist Anni Leppälä
TAIK
The Helsinki School artist Hannu Karjalainen
TAIK
The Helsinki School artist Tina Itkonen
TAIK
The Helsinki School artist Kalle Kataila
TAIK
The Helsinki School Artist Tiina Itkonen / TAIK