Skrevet av Cecilie Tyri HoltDe fotoskolene vi har valgt å se nærmere på i denne reportasjeserien er hovedsakelig Oslobaserte skoler. Men dersom du er interessert i et litt annet perspektiv på fotoutdannelse, i tillegg til et annet geografisk utgangspunkt, kan du ta turen til Norsk Fotofagskole i Trondheim.
Rektor ved Norsk Fotofagskole, Roar Øhlander er utdannet fotograf med fagbrev. I tillegg til å ha drevet studio for både portrett og reklamefoto, var han Trøndelag teaters faste fotograf i 25 år. Han har arbeidet med det fotografiske mediet innen ulike sjangere som arkitektfotografi, dokumentar, presse og som produsent for Trondheim Videoproduksjon.
3 studieretninger
Øhlander forteller at Norsk Fotofagskole tilbyr tre studieretninger: 2 år Fagfotograf, 1 år Kunstfotograf og 1 år Makeup & styling.
- Våre tre studieretninger gir studentene god synergieffekt. 1 år MakeUp & Styling er så langt det eneste fagskoletilbudet som tilbyr en utdanning hvor makeup og styling er integrert som to likeverdig fagområder. Studiet er også det eneste fagskoletilbudet i makeup og styling utenfor Oslo. Studentene skal tilegne seg ferdigheter og kompetanse til å etablere egen praksis, og til å arbeide med make-up, styling og hår som reklamefotografer, innen moteindustrien, ukepresse, film- og TVproduksjon, teater, scene og i skjønnhetssalonger. På 2 år Fagfotograf skal studentene tilegne seg ferdigheter og kompetanse til å etablere seg i fotorelatert arbeid etter endt studie. Utøvelsen av fotofaget har ingen klare avgrensinger for kompetanse og praksis. Utdanningstilbudet skal derfor gi studentene en solid faglig plattform som gir kompetanse og frihet til egne valg innenfor hele fagfeltet, forklarer Øhlander.
Undervisningen ved Norsk Fotofagskole består av temabaserte kurs som behandler reklame, mote, dokumentar og portrettfotografi. Alle kursene varer i 3-4 uker og er bygd opp av forelesninger, workshop, prosjektløsning, veiledning og evaluering.
Øhlander kan fortelle at skolen har mange studenter som er opptatt av motefotografi, og at mye av fokus i undervisningen ligger nettopp på dette uttrykket.
- Det studenten lærer i ett kurs skal ha overføringseffekt til andre temaer. Vi legger stor vekt på motefotografi fordi vi vet at uansett hva studentene kommer til å arbeide med som ferdig utdannet, er sentrale elementer i motefotografi, som iscenesettelse, regi, lys, kreativitet og kommunikasjon, helt avgjørende for også å lykkes i andre sjangere, mener han.
I 1 år Kunstfotografi vektlegges det at studenten skal oppnå fotokunstfaglig forståelse og utforme et eget kunstnerisk uttrykk. Utdanningen legger vekt på tverrfaglig kompetanse i arbeid med aktuelle estetiske og etiske problemstillinger.
- Dette skjer gjennom utvikling av en bevist holdning, ved å kjenne kunstfaglige referanser, aktuelt lovverk, sosiale holdninger og ved egen refleksjon. Målet er at studentene skal tilegne seg ferdigheter, kunnskaper og kompetanse til å etablere seg i egen kunstnerisk praksis, eller i et arbeidsliv med krav om kunstnerisk, fotografisk og kreativ kompetanse. Utdanningen skal også kunne innpasses og gi søknadskompetanse til annen høyere utdanning som for eksempel kunstakademier og kunsthøgskoler, forklarer Øhlander.
Det digitale uttrykket dominerende
Gjennomsnittsalderen blant studentene ved Norsk Fotofagskole er 24 år. Skolen vektlegger søknadsportofolio ved opptak, men relevant utdanning, kurs, karakterer eller praksis fra egen aktivitet har også betydning i vurderingsprosessen. Det undervises både i sort/hvitt analoge teknikker og fargenegativ, storformat og mellomformat for spesielt interesserte studenter, men det digitale uttrykket dominerende.
- Vi arbeider mye med kreative prosesser og legger vekt på at alle kan utvikle sine skapende evner og oppfinnsomhet til å lage noe som er nytt og annerledes. Studentene utfordres til å utvikle sine kreative evner gjennom konkrete oppgaver for å flytte egne grenser og utvikle sin egen personlige stil, forteller Øhlander.
Ingunn M. Grøntvedt har vært student ved Norsk Fotofagskole i snart to år.
- Grunnen til at jeg valgte nettopp denne skolen var at jeg fikk inntrykk av at skolen kunne tilby et fotografstudium av høy kvalitet. Jeg hadde også sett mye bra som var lagd av tidligere studenter.
Hun syns det er positivt at undervisningen bygges rundt ulike temauker.
- På denne måten får vi muligheten til å lære om de fleste av feltene som foto har å by på, slik at vi får bred nok kunnskap til å kunne takle forskjellige jobbsituasjoner når vi kommer ut i arbeidslivet. I tillegg er det jo supert at vi får muligheten til å prøve forskjellige ting, slik at hver enkelt student etter hvert kan finne sin egen retning innen foto. Underveis i kursene har vi som regel individuelle veiledninger, og på slutten av hvert kurs har vi en muntlig evaluering av oppgaven. Både den individuelle veiledningen og sluttevalueringen er noe man lærer mye av, og vokser på, forklarer hun.
Skolen krever en del
Grøntvedt forteller videre at det ikke nødvendigvis er helt enkelt å være student ved Norsk Fotofagskole.
- Skolen krever en del av deg som student, og vi blir fortalt at det ikke er enkelt å lykkes som fotograf. Det er bra at vi lærer å stå på og jobbe hardt for å oppnå det vi vil innen foto. Når det blir satt krav til at man skal gi fra seg arbeider av god kvalitet, så presterer man jo også bedre, sier hun.
Øhlander påpeker at kommunikasjon er et nøkkelord for alle som arbeider med visuelle fag.
- Man er en historieforteller enten man arbeider med reklame, dokumentar, fashion, makeup, styling eller kunst. Å fortelle en historie på en interessant og god måte bygger på kjente grep fra dramaturgi og fortellerteknikk - som er tema i alle oppgaver og kurs.
Bedrift i skole
Undervisningen ved de fleste fotoskolene vi har snakket med i denne reportasjeserien tilbyr et innblikk i forskjellige fotografiske uttrykk. Men på hvilken måte blir studentene forberedt på arbeidslivet etter endt studietid ved Norsk Fotofagskole?
- Alle studentene har anledning til å delta i utvalgte spesialiseringsprosjekter i regi av BEDRIFT I SKOLE. Eksempler på dette er dokumentarfotografi, reklame og utsmykkingsoppdrag fra organisasjoner og bedrifter. Kommersielt portrett er også et viktig satsningsområde for skolen. I tillegg til felles undervisning i temaet, organiseres det et gruppeprosjekt hvor studenter som er spesielt dedikert til kommersielt portrettfotografi, står for fotografering av brudepar, ungdomsportrett, barnefoto osv. Tilbudet skal bidra til at studentene tilegner seg en kompetanse som gjør dem attraktive i bransjen, og gir dem et konkurransefortrinn om de ønsker å etablere egne studioer, sier Øhlander.
Han forteller videre at alle aktivitetene har som formål å skape bransjekontakt og erfaring med presentasjon og salg av eget arbeid i møte med "virkelige" kunder. I tillegg bidrar disse prosjektene med inntekter til studentene, og et solid bidrag til studieturene som skolen gjennomfører hvert år.
Grøntvedt ser det som en stor fordel at studentene samarbeider med reelle kunder i løpet av studietiden.
- På en god del av kursene samarbeider vi med bedrifter som modellbyrå, Adresseavisa, og lokale bedrifter og utøvere. Dette er en kjempeviktig del av studiet siden oppgavene blir mer reelle når man jobber med ordentlige kunder, og i tillegg kan man allerede i skoletida begynne å knytte til seg gode kontakter, mener hun.
Fokus på det kommersielle fotografiet
Det er ikke så lett å påpeke hva som skiller Norsk Fotofagskole fra de andre skolene som Foto.no har presentert siden skolene tilbyr nokså like utgangspunkt. Men det er sannsynligvis et fokus på det kommersielle fotografiet som preger undervisningen ved Norsk fotofagskole, i tillegg til tilbudet om ettårig studium i kunstfotografi.
Selv sier Øhlander at det er kursstrukturen og mange faste lærere som er praktiserende fotografer med bred erfaring som skiller Norsk Fotofagskole fra andre fotoutdannelser.
- Dette sikrer kontinuitet, tilstedeværende lærere og oppdatert utvikling av opplæringstilbudet. Dette gir oss også muligheten til tett oppfølging av hver enkelt student fra tidlig i skoleløpet, med individuell coaching for personlig utvikling, og hjelp til å utforske sitt eget potensiale. Vi legger også stor vekt på at studentene skal få møte interessante fotografer for inspirasjon og læring. Skolen betaler for studentenes deltakelse på DOC festivalen i Trondheim og Nordic Light i Kristiansund, og gir dermed studentene adgang til alle forelesningene. I oktober arrangerer skolen sin egen FOTOFEST med spennende foredragsholdere og utstillere fra USA, Europa og Norden, forteller Øhlander.
Grøntvedt trekker også frem eksterne foredragsholdere som en av styrkene ved Norsk Fotofagskole.
- Under årets FOTOFEST hadde vi foredrag av kjente fotografer som Jock Struges og Morten Krogvold. I tillegg hadde vi besøk av bransjefolk som snakket om økonomi, det å drive og å være i et fotobyrå, og siste nytt innen utstyr. Tidligere studenter fortalte også om sine erfaringer med etablering, forteller hun.
Grøntvedt er selv snart ferdig med sine to år ved Norsk Fotofagskole.
- Jeg har lyst til å drive innenfor motebransjen, og syns en assistentstilling hos en dyktig fotograf virker spennende. Men i første omgang kommer jeg til å satse på å jobbe frilans som fotograf, sier hun.
Råd til kommende studenter
Nå nærmer søknadsfristen til de ulike fotoskolene seg med stormskritt, og det er på tide å ta et valg dersom du ønsker å utdanne deg til fotograf. Så hvilke råd vil rektor ved Norsk fotofagskole gi til kommende fotostudenter?
- Jeg tror at de som søker en fotoutdanning er godt tjent med å sette seg inn i hva som er situasjonen i bransjen. Det er mye fokus på spesialisering i skoletilbudene, men det er også en fare for å spesialisere seg bort fra en bred kompetanse i mange sjangere, og dermed gå glipp av jobber fordi man mangler ferdigheter. Vi har nå utdannet fotografer i 10 år, hvorav svært mange er etablert i bransjen. Allsidighet, utholdenhet, evne til å markedsføre seg selv og sitt arbeid, viser seg bestandig å være en suksessfaktor, avslutter Øhlander.
For mer informasjon om Norsk Fotofagskole, se: www.fotofagskolen.no
For å se flere arbeider av Ingunn M. Grøntvedt, se: www.ingunngroentvedt.tublr.com og www.ingunngroentvedt.no
Rektor ved Norsk Fotofagskole, Roar Øhlander er utdannet fotograf med fagbrev. I tillegg til å ha drevet studio for både portrett og reklamefoto, var han Trøndelag teaters faste fotograf i 25 år. Han har arbeidet med det fotografiske mediet innen ulike sjangere som arkitektfotografi, dokumentar, presse og som produsent for Trondheim Videoproduksjon.
3 studieretninger
Øhlander forteller at Norsk Fotofagskole tilbyr tre studieretninger: 2 år Fagfotograf, 1 år Kunstfotograf og 1 år Makeup & styling.
- Våre tre studieretninger gir studentene god synergieffekt. 1 år MakeUp & Styling er så langt det eneste fagskoletilbudet som tilbyr en utdanning hvor makeup og styling er integrert som to likeverdig fagområder. Studiet er også det eneste fagskoletilbudet i makeup og styling utenfor Oslo. Studentene skal tilegne seg ferdigheter og kompetanse til å etablere egen praksis, og til å arbeide med make-up, styling og hår som reklamefotografer, innen moteindustrien, ukepresse, film- og TVproduksjon, teater, scene og i skjønnhetssalonger. På 2 år Fagfotograf skal studentene tilegne seg ferdigheter og kompetanse til å etablere seg i fotorelatert arbeid etter endt studie. Utøvelsen av fotofaget har ingen klare avgrensinger for kompetanse og praksis. Utdanningstilbudet skal derfor gi studentene en solid faglig plattform som gir kompetanse og frihet til egne valg innenfor hele fagfeltet, forklarer Øhlander.
Undervisningen ved Norsk Fotofagskole består av temabaserte kurs som behandler reklame, mote, dokumentar og portrettfotografi. Alle kursene varer i 3-4 uker og er bygd opp av forelesninger, workshop, prosjektløsning, veiledning og evaluering.
Øhlander kan fortelle at skolen har mange studenter som er opptatt av motefotografi, og at mye av fokus i undervisningen ligger nettopp på dette uttrykket.
- Det studenten lærer i ett kurs skal ha overføringseffekt til andre temaer. Vi legger stor vekt på motefotografi fordi vi vet at uansett hva studentene kommer til å arbeide med som ferdig utdannet, er sentrale elementer i motefotografi, som iscenesettelse, regi, lys, kreativitet og kommunikasjon, helt avgjørende for også å lykkes i andre sjangere, mener han.
I 1 år Kunstfotografi vektlegges det at studenten skal oppnå fotokunstfaglig forståelse og utforme et eget kunstnerisk uttrykk. Utdanningen legger vekt på tverrfaglig kompetanse i arbeid med aktuelle estetiske og etiske problemstillinger.
- Dette skjer gjennom utvikling av en bevist holdning, ved å kjenne kunstfaglige referanser, aktuelt lovverk, sosiale holdninger og ved egen refleksjon. Målet er at studentene skal tilegne seg ferdigheter, kunnskaper og kompetanse til å etablere seg i egen kunstnerisk praksis, eller i et arbeidsliv med krav om kunstnerisk, fotografisk og kreativ kompetanse. Utdanningen skal også kunne innpasses og gi søknadskompetanse til annen høyere utdanning som for eksempel kunstakademier og kunsthøgskoler, forklarer Øhlander.
Det digitale uttrykket dominerende
Gjennomsnittsalderen blant studentene ved Norsk Fotofagskole er 24 år. Skolen vektlegger søknadsportofolio ved opptak, men relevant utdanning, kurs, karakterer eller praksis fra egen aktivitet har også betydning i vurderingsprosessen. Det undervises både i sort/hvitt analoge teknikker og fargenegativ, storformat og mellomformat for spesielt interesserte studenter, men det digitale uttrykket dominerende.
- Vi arbeider mye med kreative prosesser og legger vekt på at alle kan utvikle sine skapende evner og oppfinnsomhet til å lage noe som er nytt og annerledes. Studentene utfordres til å utvikle sine kreative evner gjennom konkrete oppgaver for å flytte egne grenser og utvikle sin egen personlige stil, forteller Øhlander.
Ingunn M. Grøntvedt har vært student ved Norsk Fotofagskole i snart to år.
- Grunnen til at jeg valgte nettopp denne skolen var at jeg fikk inntrykk av at skolen kunne tilby et fotografstudium av høy kvalitet. Jeg hadde også sett mye bra som var lagd av tidligere studenter.
Hun syns det er positivt at undervisningen bygges rundt ulike temauker.
- På denne måten får vi muligheten til å lære om de fleste av feltene som foto har å by på, slik at vi får bred nok kunnskap til å kunne takle forskjellige jobbsituasjoner når vi kommer ut i arbeidslivet. I tillegg er det jo supert at vi får muligheten til å prøve forskjellige ting, slik at hver enkelt student etter hvert kan finne sin egen retning innen foto. Underveis i kursene har vi som regel individuelle veiledninger, og på slutten av hvert kurs har vi en muntlig evaluering av oppgaven. Både den individuelle veiledningen og sluttevalueringen er noe man lærer mye av, og vokser på, forklarer hun.
Skolen krever en del
Grøntvedt forteller videre at det ikke nødvendigvis er helt enkelt å være student ved Norsk Fotofagskole.
- Skolen krever en del av deg som student, og vi blir fortalt at det ikke er enkelt å lykkes som fotograf. Det er bra at vi lærer å stå på og jobbe hardt for å oppnå det vi vil innen foto. Når det blir satt krav til at man skal gi fra seg arbeider av god kvalitet, så presterer man jo også bedre, sier hun.
Øhlander påpeker at kommunikasjon er et nøkkelord for alle som arbeider med visuelle fag.
- Man er en historieforteller enten man arbeider med reklame, dokumentar, fashion, makeup, styling eller kunst. Å fortelle en historie på en interessant og god måte bygger på kjente grep fra dramaturgi og fortellerteknikk - som er tema i alle oppgaver og kurs.
Bedrift i skole
Undervisningen ved de fleste fotoskolene vi har snakket med i denne reportasjeserien tilbyr et innblikk i forskjellige fotografiske uttrykk. Men på hvilken måte blir studentene forberedt på arbeidslivet etter endt studietid ved Norsk Fotofagskole?
- Alle studentene har anledning til å delta i utvalgte spesialiseringsprosjekter i regi av BEDRIFT I SKOLE. Eksempler på dette er dokumentarfotografi, reklame og utsmykkingsoppdrag fra organisasjoner og bedrifter. Kommersielt portrett er også et viktig satsningsområde for skolen. I tillegg til felles undervisning i temaet, organiseres det et gruppeprosjekt hvor studenter som er spesielt dedikert til kommersielt portrettfotografi, står for fotografering av brudepar, ungdomsportrett, barnefoto osv. Tilbudet skal bidra til at studentene tilegner seg en kompetanse som gjør dem attraktive i bransjen, og gir dem et konkurransefortrinn om de ønsker å etablere egne studioer, sier Øhlander.
Han forteller videre at alle aktivitetene har som formål å skape bransjekontakt og erfaring med presentasjon og salg av eget arbeid i møte med "virkelige" kunder. I tillegg bidrar disse prosjektene med inntekter til studentene, og et solid bidrag til studieturene som skolen gjennomfører hvert år.
Grøntvedt ser det som en stor fordel at studentene samarbeider med reelle kunder i løpet av studietiden.
- På en god del av kursene samarbeider vi med bedrifter som modellbyrå, Adresseavisa, og lokale bedrifter og utøvere. Dette er en kjempeviktig del av studiet siden oppgavene blir mer reelle når man jobber med ordentlige kunder, og i tillegg kan man allerede i skoletida begynne å knytte til seg gode kontakter, mener hun.
Fokus på det kommersielle fotografiet
Det er ikke så lett å påpeke hva som skiller Norsk Fotofagskole fra de andre skolene som Foto.no har presentert siden skolene tilbyr nokså like utgangspunkt. Men det er sannsynligvis et fokus på det kommersielle fotografiet som preger undervisningen ved Norsk fotofagskole, i tillegg til tilbudet om ettårig studium i kunstfotografi.
Selv sier Øhlander at det er kursstrukturen og mange faste lærere som er praktiserende fotografer med bred erfaring som skiller Norsk Fotofagskole fra andre fotoutdannelser.
- Dette sikrer kontinuitet, tilstedeværende lærere og oppdatert utvikling av opplæringstilbudet. Dette gir oss også muligheten til tett oppfølging av hver enkelt student fra tidlig i skoleløpet, med individuell coaching for personlig utvikling, og hjelp til å utforske sitt eget potensiale. Vi legger også stor vekt på at studentene skal få møte interessante fotografer for inspirasjon og læring. Skolen betaler for studentenes deltakelse på DOC festivalen i Trondheim og Nordic Light i Kristiansund, og gir dermed studentene adgang til alle forelesningene. I oktober arrangerer skolen sin egen FOTOFEST med spennende foredragsholdere og utstillere fra USA, Europa og Norden, forteller Øhlander.
Grøntvedt trekker også frem eksterne foredragsholdere som en av styrkene ved Norsk Fotofagskole.
- Under årets FOTOFEST hadde vi foredrag av kjente fotografer som Jock Struges og Morten Krogvold. I tillegg hadde vi besøk av bransjefolk som snakket om økonomi, det å drive og å være i et fotobyrå, og siste nytt innen utstyr. Tidligere studenter fortalte også om sine erfaringer med etablering, forteller hun.
Grøntvedt er selv snart ferdig med sine to år ved Norsk Fotofagskole.
- Jeg har lyst til å drive innenfor motebransjen, og syns en assistentstilling hos en dyktig fotograf virker spennende. Men i første omgang kommer jeg til å satse på å jobbe frilans som fotograf, sier hun.
Råd til kommende studenter
Nå nærmer søknadsfristen til de ulike fotoskolene seg med stormskritt, og det er på tide å ta et valg dersom du ønsker å utdanne deg til fotograf. Så hvilke råd vil rektor ved Norsk fotofagskole gi til kommende fotostudenter?
- Jeg tror at de som søker en fotoutdanning er godt tjent med å sette seg inn i hva som er situasjonen i bransjen. Det er mye fokus på spesialisering i skoletilbudene, men det er også en fare for å spesialisere seg bort fra en bred kompetanse i mange sjangere, og dermed gå glipp av jobber fordi man mangler ferdigheter. Vi har nå utdannet fotografer i 10 år, hvorav svært mange er etablert i bransjen. Allsidighet, utholdenhet, evne til å markedsføre seg selv og sitt arbeid, viser seg bestandig å være en suksessfaktor, avslutter Øhlander.
For mer informasjon om Norsk Fotofagskole, se: www.fotofagskolen.no
For å se flere arbeider av Ingunn M. Grøntvedt, se: www.ingunngroentvedt.tublr.com og www.ingunngroentvedt.no
Selvportrett
Ingunn M. Grøntvedt
Ingunn M. Grøntvedt
Studentarbeid
Aleksander Øvrebø
Studentarbeid
Anita Kristjansdottir
Studentarbeid
Ingunn M. Grøntvedt
Studentarbeid
Anette Kjellsen
Studentarbeid
Madeleine Nilsson
Studentarbeid, analogt
Tuva Kleven
Studentarbeid
Anita Kristjansdottir
Studentarbeid
Åsta Skjervøy
Studentarbeid
Relaterte artikler: