Ernest Cole - fotografen som satset alt

Ernest Cole (1940-1990) var en av Sør-Afrikas første svarte fotojournalister. Han var lidenskapelig opptatt av å bruke fotografier til å fortelle verden hvordan rasismen fylte hjemlandet hans med fattigdom, urettferdighet og hat.

Cole sluttet på skolen da han var 16 år og ga seg ut for å være foreldreløs. På den måten klarte han å bli klassifisert som ”coloured” og ikke ”black”. Han kunne da bevege seg fritt rundt i landet uten arbeidstillatelse. Som fotograf var dette uvurderlig.

Allerede som tenåring viste han en interesse for fotografering. Med et Nikon-kamera i bagasjen fikk han i 1958 jobb som fotoassistent i DRUM Magazine i Johannesburg. Der møtte han andre unge svarte journalister, fotografer, jazzmusikere, og politiske ledere i en voksende antiapartheid-bevegelse. Han ble sterkt politisk engasjert, og på midten av 1960-tallet bestemte han seg for å lage en bok som skulle fortelle om virkningene av Sør-Afrikas apartheidsystem.

All motstand mot regimet var forbudt, og med dette arbeidet tok Ernest Cole en stor personlig risiko. I 1966 ble han tvunget i eksil. Året etter ble boken ’House of Bondage’ publisert. Den fikk gode kritikker og resten av verden fikk et innblikk i det vanskelige livet til svarte i Sør-Afrika. I hjemlandet ble boken forbudt.

- Med kameraet sitt fanget han hverdagen for mange svarte; En gruvearbeider venter på en tur hjem. Parker og benker er for «bare europeere". Unge menn blir arrestert fordi de mangler pass. Folkemengder i klaustrofobisk proppfulle pendlertog. Dette er bare noen av de miljøene Cole fotograferte i tidsrommet 1958 til 1966. Sammen med hans forfatterskap, gir de et skremmende bilde av apartheid, skriver Preus museum i en pressemelding.

En uke etter frigivelsen av Nelson Mandela i 1990, døde Cole. Han hadde da vært 23 år i eksil og returnerte aldri til Sør-Afrika. I løpet av årene i eksil tilbrakte han perioden fra 1969-1975 i Stockholm. Han fikk tilgang til mørkerom i fotokollektivet Tio fotografer. Kollektivet fikk en samling av Coles fotografier som de senere donerte til Hasselblad Foundation. Cole etterlot seg aldri noen negativer og samlingen hos Hasselblad Foundation er den største og mest komplette av Coles fotografiske arv. Den er også grunnlaget for utstillingen som nå vises på Preus museum i Horten.

- Utstillingen er fantastiske bilder av en fantastisk fotograf. Der er varme og ømme bilder av hans “eget folk“. Cole hadde en fantastisk evne til å se det daglige og skildre det gjennom fotografier. Utstillingen er unik og et viktig vitnesbyrd av tiden under apartheid, forteller Ingrid Nilsson, direktør på Preus museum.

Samtidig undrer hun seg på om boken ’House of Bondage’ har vært med å påvirke løslatelsen av Mandela og opphevelsen av Apartheid.

Utstillingen er Preus museums bidrag til årets grunnlovsjubileum i Norge.

- Vi er stolte av at grunnloven vår er tuftet på verdier som likhet og menneskeverd. Det er ikke lenge siden et regime der et hvitt mindretall undertrykte og umenneskeliggjorde en svart majoritet, gikk til grunne. Utstillingen er dessverre høyst aktuell - urett begås i verden hver dag, menneskerettigheter brytes – også i Norge. Ernest Cole sine fotografier forteller om en fortid som ikke er veldig fjern. Samtidig kan bildene få oss til å reflektere over forhold i vår egen del av verden, og vårt eget forhold til fattigdom og en fremvoksende underklasse i det norske samfunnet, skriver museet om bidraget.

Samme helg som utstillingen åpner, har storfilmen Mandela - veien til frihetpremiere i Norge. Kinobilletten kan brukes som fribillett på utstillingen hele utstillingsperioden.

Se også www.preusmuseum.no