Skrevet av Frank HesjedalDet var i forbindelse med Edvard Grieg Kor sin oppsetning av det krevende oratoriet Le vin herbé av den sveitsiske komponisten Frank Martin, at Magnus Skrede fikk i oppdrag å illustrere med bilder. Stykket er en "seig biff" for folk med uskolerte ører, og det var et ønske om å gjøre det mer publikumsvennlig med bildespill på storskjerm.
- Jeg hadde relativt liten tid og svært begrenset budsjett, men jeg har alltid ønsket å bevege meg i retning av filmproduksjon, så jeg ble fort hektet på utfordringen. Jeg fikk teksten til musikkstykket oversatt fra fransk av en musiker over telefon, og gikk i gang med å lage et «storyboard» som var så tidløst og minimalistisk som mulig, forteller Skrede til foto.no.
Blant utfordringene til Skrede var å ikke gå for langt inn i teatralske klisjéer, samtidig som hans oppdrag faktisk bestod i å fortelle legenden i tråd med teksten.
- Her var det utrolig mange fallgruver, og prosjektet kunne virkelig ha blitt en gedigen flopp hvis jeg ikke hadde hatt tungen beint i munnen. Jeg brukte de første personene det falt meg inn kunne passe i de ulike rollene. Jeg tok dem med til Halsnøy Kloster hvor vi hadde alle miljøer jeg trengte innen kort avstand. Været var forferdelig, men var bra for fotografering.
Dypt i den kreative prosessen opplevde Skrede at løsninger lett krystaliserte seg.
- Det var for eksempel åpenbart fra begynnelsen av at jeg ville fotografere dødsscenene under vann. Det var riktignok ikke noe budsjett for dette, men jeg var så heldig å få låne et basseng fra en skole og dykkerutstyr av en kompis. Jeg hadde et Ewa-marine plasttrekk til kameraet som jeg har brukt til å fotografere hvalhaier med utenfor kysten av Mosambik for noen år siden. Så da var det bare å sjonglere modeller, rekvisitter og hele spetakkelet og håpe på det beste. Midt oppi det hele kom en halv skoleklasse stupende uti, så legenden fikk nesten en litt annen slutt en jeg hadde tenkt. Men vi kom i mål!
Til slutt krydret han det hele med å filme blekk under vann for å illudere kjærlighetsdrikken som denne versjonen av legenden dreier seg rundt.
- Blekk virket også logisk siden jeg benyttet vann og kjølige toner som et tema gjennom nesten hele bildeserien.
- Jeg hadde relativt liten tid og svært begrenset budsjett, men jeg har alltid ønsket å bevege meg i retning av filmproduksjon, så jeg ble fort hektet på utfordringen. Jeg fikk teksten til musikkstykket oversatt fra fransk av en musiker over telefon, og gikk i gang med å lage et «storyboard» som var så tidløst og minimalistisk som mulig, forteller Skrede til foto.no.
Blant utfordringene til Skrede var å ikke gå for langt inn i teatralske klisjéer, samtidig som hans oppdrag faktisk bestod i å fortelle legenden i tråd med teksten.
- Her var det utrolig mange fallgruver, og prosjektet kunne virkelig ha blitt en gedigen flopp hvis jeg ikke hadde hatt tungen beint i munnen. Jeg brukte de første personene det falt meg inn kunne passe i de ulike rollene. Jeg tok dem med til Halsnøy Kloster hvor vi hadde alle miljøer jeg trengte innen kort avstand. Været var forferdelig, men var bra for fotografering.
Dypt i den kreative prosessen opplevde Skrede at løsninger lett krystaliserte seg.
- Det var for eksempel åpenbart fra begynnelsen av at jeg ville fotografere dødsscenene under vann. Det var riktignok ikke noe budsjett for dette, men jeg var så heldig å få låne et basseng fra en skole og dykkerutstyr av en kompis. Jeg hadde et Ewa-marine plasttrekk til kameraet som jeg har brukt til å fotografere hvalhaier med utenfor kysten av Mosambik for noen år siden. Så da var det bare å sjonglere modeller, rekvisitter og hele spetakkelet og håpe på det beste. Midt oppi det hele kom en halv skoleklasse stupende uti, så legenden fikk nesten en litt annen slutt en jeg hadde tenkt. Men vi kom i mål!
Til slutt krydret han det hele med å filme blekk under vann for å illudere kjærlighetsdrikken som denne versjonen av legenden dreier seg rundt.
- Blekk virket også logisk siden jeg benyttet vann og kjølige toner som et tema gjennom nesten hele bildeserien.
Magnus Skrede