I utstillingen Fra synsmaskiner til Instagram på Preus museum finnes én hvit vegg. På denne presenteres kunsten i fotografiet. Fram til 28. mai i år viste museet kunstfotografi fra perioden 1840-1960. Nå har museet åpnet veggen med kunstfotografi fra 1960-tallet fram til i dag.
Helt fra begynnelsen av fotografiets barndom finner man diskusjonen om fotografi kunne være kunst. Selv i dag finner man uttalelser som fratar fotografiet kunstnerisk kvalitet, ofte med argumentet at det er mekanisk og ikke utført med hånden.
De tidligste kunstfotografiene tok sin inspirasjon fra malerkunsten, ofte med iscenesatte motiver og prosesser som liknet på grafiske bilder eller kulltegninger. Omkring 1900 ser vi to parallelle bevegelser, på den ene siden fotografer som tror på fotografiets evne til å formidle deres syn på verden i direkte og umanipulerte fotografier, og på den andre siden kunstnere innen det tradisjonelle kunstfeltet som benyttet fotografi i nye kunstretninger. Dette kom til uttrykk i modernismen, og senere Land Art, performanser og installasjoner.
Dagens bilde er i større grad en sammensmelting av disse to gruppene. Det mest iøynefallende er at fotografienes formater på galleriveggene er blitt større og at de i mindre grad tar utgangspunkt i virkeligheten, men digital bildemanipulasjon.
Fotografiet har også hatt en annen og viktig funksjon innen kunsten, nemlig som reprodusering av annen kunst.
Nedenfor kan du se noe av den flotte fotokunsten som henger på kunstveggen på Preus museum.
Helt fra begynnelsen av fotografiets barndom finner man diskusjonen om fotografi kunne være kunst. Selv i dag finner man uttalelser som fratar fotografiet kunstnerisk kvalitet, ofte med argumentet at det er mekanisk og ikke utført med hånden.
De tidligste kunstfotografiene tok sin inspirasjon fra malerkunsten, ofte med iscenesatte motiver og prosesser som liknet på grafiske bilder eller kulltegninger. Omkring 1900 ser vi to parallelle bevegelser, på den ene siden fotografer som tror på fotografiets evne til å formidle deres syn på verden i direkte og umanipulerte fotografier, og på den andre siden kunstnere innen det tradisjonelle kunstfeltet som benyttet fotografi i nye kunstretninger. Dette kom til uttrykk i modernismen, og senere Land Art, performanser og installasjoner.
Dagens bilde er i større grad en sammensmelting av disse to gruppene. Det mest iøynefallende er at fotografienes formater på galleriveggene er blitt større og at de i mindre grad tar utgangspunkt i virkeligheten, men digital bildemanipulasjon.
Fotografiet har også hatt en annen og viktig funksjon innen kunsten, nemlig som reprodusering av annen kunst.
Nedenfor kan du se noe av den flotte fotokunsten som henger på kunstveggen på Preus museum.
Jim Bengston
In the mountains near Jostedalen, Norway 10 August 1976, sølvgelatin på barytt. Tilhører Preus museum samling
Per Maning
Seal Oscar, 1988, sølvgelatin på barytt. Tilhører Preus museum samling
Herdis Maria Siegert
Verdens Ende, 1988, sølvgelatin på barytt. Tilhører Preus museum samling
Eline Mugaas
Uten tittel, 1998, C-print. Tilhører Preus museum samling
Jenny Rydhagen
Parallel Universe 11, 2006, C-print. Tilhører Preus museum samling.
Ole John Aandahl
Treholt, fra serien Samaritan, 1994/2007, inkjetprint. Tilhører Preus museum samling
Mikkel McAlinden
Utenriksminister Børge Brende, fra serien Regjeringen 2014, sølvgelatin. Tilh Tilhører Preus museum samling
Torbjørn Rødland
In a Norwegian Landscape, 1994, C-print. Tilhører Preus museums samling.
Ann Christine Eek
Landsbyen Isniq, Kosova 1976, sølvgelatin på barytt. Tilhører Preus museums samling.
Marius Engh
Common Ground, 2001, C-print. Tilhører Preus museums samling.
Siggen Stinessen
Trær, nr. 1 , 1986, sølvgelatin på barytt. Tilhører Preus museums samling.
Tom Sandberg
Uten tittel, 1981, sølvgelatin på barytt. Tilhører Preus museums samling.