Foto.no var så heldige å bli invitert med på tur til Ronda i Spania for å teste det nye flaggskipet til Olympus. Vi fikk ikke så mange timer med kameraet, men fikk testet en del funksjoner, ikke minst hastighet og bildestabilisator, og mye av det vi så var mektig imponerende.
I og med at tiden var knapp, hadde Olympus laget en del «stasjoner» der vi kunne teste ulike egenskaper ved kameraet. Det betyr naturligvis at man får testet det Olympus vil vi skal teste, men det er naturligvis tid innimellom til å teste andre egenskaper også.
Følgefokus
Det første vi fikk leke oss med var følgefokus, og der Olympus slapp oss løs på hester i moderat hastighet da forrige versjon ble lansert, fikk vi denne gangen prøve oss på rovfugler. Det var riktignok tamme fugler, men de var like raske i lufta som de ville. Her har det skjedd mye, og autofokusen har nå mulighet til å følge motiver i usedvanlig rask og uforutsigbare bevegelser.
Riktig nok satt ikke alt som det skulle. Autofokusen fikk flere ganger lyst til å fokusere på bakgrunnen, eller bare ta seg en tur på egenhånd. Mye av dette tror vi kan rettes med en ny firmware, da alt tyder på at maskinvaren ikke står tilbake for noe. Her er det helt nytt autofokussystem på en ny 20 megapikslers bildebrikke i tillegg til en ny prosessor. Pr. i dag ville jeg likevel ikke stolt på at autofokusen satt hver gang,
Bildestabilisator
Det kanskje mest imponerende var bildetabilisatoren. Den er dramatisk forbedret fra det som allerede var verdens beste. På stillbilder kan du få skarpe bilder på 1s @40mm. Jeg lekte meg også litt med HDR. Nedenstående bilder er tatt på til sammen 3,2s (tre eksponeringer), og er sylskarpt. Jeg fatter ikke hvordan de får det til.
Som om ikke det var nok, kan det bli enda bedre. Bildet er nemlig tatt med Olympus 12-40mm f/2,8 PRO. Hadde jeg tatt bildet med den nye 12-100mm f/4 PRO eller 300mm f/4 PRO, som begge har innebygd bildestabilisator, hadde stabilisatoren i kameraet samarbeidet med den i objektivet og gitt enda bedre stabilisering. Faktisk er stabilisatoren nå så god at Olympus sier at hadde de forsøkt å gjøre den enda bedre, ville jordrotasjonen interferere med gyroskopene i stabilisatorene, så det lar seg ikke gjøre pr. i dag!
Video
Når du filmer, kan bildestabilisatoren frigjøre deg fra store rigger, dollyer og stativer. Den er så effektiv at nesten uansett hva du gjør, så stabiliseres bildet så det ser ut som du har brukt steadycam eller dolly. Du kan løpe med det eller kjøre med det på humpete veier og resultatet blir imponerende bra. Kombinert med en detaljert og flott bilde med naturlige hudtoner i 4K, rent HDMI signal gjennom HDMI (4:2:2 8 bit), mikronfoninngang og hodetelefonutgang. Høyeste bitrate er vanvittige 237Mbps og bør gi store muligheter for de aller fleste. Profesjonelle brukere vi har snakket med sier at det er rimelig enkelt å grade filmen etterpå, og man kan hente veldig mye informasjon ut av de mørke områdene i bildet.
Det er vanskelig å få proffene til å satse på et nytt videosystem, selv om det tilbyr muligheter vi ikke kan se at noen andre systemer kan matche i dag. Så hvordan proffene vil ta imot dette er vanskelig å si. Det vi kan si sikkert er at for amatøren, som vil lage flotte filmer uten noe styr, er dette det mest imponerende vi har sett til nå.
Seriebilder
Når ting går fort og timingen er vanskelig, er det greit å kunne belage seg på høy seriebildehastighet. E-M1 II kan ta inntil 15 bilder pr. sekund med full autofokus mellom hvert bilde. Søkeren blir litt hakkete, eller går i svart mellom bildene, og det kan være krevende å jobbe med når motivet beveger seg raskt, men det har blitt atskillig bedre siden tidligere modeller, og er både rask, lys og med umerkelig forsinkelse. Jeg rakk ikke å teste bufferstørrelsen selv men en jeg snakket med hadde klart å ta over 1800 RAW-bilder med 11 bps i denne modusen, før bufferen ble full. Du kan med andre ord ta så lange serier du måtte ha behov for.
Hvis du ikke trenger autofokus mellom hvert bilde, kan du fyre av inntil 60 bilder pr. sekund i full oppløsning! Da benytter du en funksjon som heter ProCapture, som også har den praktiske funksjonen at den begynner å ta bilder når du halvtrykker utløseren. Når du så trykker den helt ned, lagres også de 14 siste bildene fra før du trykket utløseren ned. Det betyr at det er lettere å få med seg hendelser som skjer veldig plutselig. Dessverre er bufferen bare på 48 bilder i denne modusen, så du må time ting godt for å treffe. Til gjengjeld, dersom bufferen hadde vært større, hadde du fått en formidabel jobb med å gå gjennom bildene på minnekortet i ettertid. 48 bilder hver gang du trykker på utløseren blir fort en del.
Liten senor = mer støy?
I og med at det er 4/3-sensor i kameraet, som har omtrent en firedel av arealet til en fullformatbrikke, er det mindre lys som treffer, og det dukker raskere opp støy i bildene. Dette kommer til syne når du virkelig må presse bildene til sitt ytterste. Til daglig vil du ikke merke det, men når du beveger deg på grensen av hva som er mulig vil forskjellen dukke opp. Men sensoren er ikke det eneste som avgjør dette. Det er to viktige faktorer til. Den ene er at det er lettere å lage objektiver som er skarpest på største blender når bildebrikken er mindre. Det betyr at du oftere vil bruke største blender på et Olympus-kamera enn du vil gjøre på et fullformatkamera. Det kompenserer for noe av forskjellen. Det andre er at dersom du fotograferer stillestående motiver, vil bildestabilisatoren i kameraet (+ evt. i objektivet) kompensere for mye mer enn denne forskjellen. Jeg skulle gjerne sett bildet over (under avsnittet om bildestabilisator) bli skarpere eller med mindre støy fra et fullformatkamera.
Mindre bildebrikke kan også gi lavere dynamikkomfang og mindre dybdeskarphetskontroll. Det første er nok tilfelle, selv om brikken i E-M1 II er meget god i så måte. Jeg har ikke kunne gjøre noen målinger, men om den ligger ett trinn under mange fullformatkameraer ville ikke det overrasket. Det ville heller ikke vært noen showstopper.
Dybdeskarpheten er en rent fysisk egenskap styrt av brennvidde, fokusavstand og blenderåpning. Med flere meget gode objektiver med blender f/1,2 bør det være bra nok for de fleste anledninger, med mindre du har ekstreme behov. F/1,2 på Olympus tilsvarer omtrent f/1,8 på fullformat, hva gjelder lysinnslipp og dybdeskarphet.
Batterikapasitet
EM-1 II har fått et nytt, stort batteri. Det gir høyere batterikapasitet, og er nå oppgitt til 440 bilder. Med den intensive bruken jeg hadde, klarte jeg likevel å tømme det før dagen var over, men alle økninger i kapasiteten er velkomne, og 440 bilder er vel kanskje det beste du får fra ett batteri på noe speilløst kamera akkurat nå.
Minnekort
Det er gjort plass til to minnekort. Begge SD-kort med støtte for UHS-II. Dette er nødvendig for å ta unna de vanvittige datamengdene fra 60 bilder pr. sekund og 4k-video med høye bitrater.
Ergonomi og kontroller
Som forgjengeren, ligger kameraet meget godt i hånden. Har du veldig store hender, kan det være at lillefingeren glipper på undersiden av kameraet. Jeg opplevde ikke det som et problem. Knapper og hjul er det mange av og det kan lett bli forvirrende når du ikke er vant til det. Det kan også virke avskrekkende for noen som vurderer å kjøpe kameraet. Men det er meget kraftig og tilpasses brukerens behov, så når du har blitt vant til det, har du et kamera som fungerer slik du selv ønsker, og du kan endre omtrent alle innstillinger meget raskt. Menyene pleide å ha et forferdelig dårlig språk. Det er forbedret, og når du først har satt opp kameraet slik du ønsker, bruker du ikke menyene mye.
Kameraet er støv-, vann- og frostsikkert som sin forgjenger, og selv om det ikke anbefales, så vil det antakelig klare seg helt fint om du skulle være så uheldig å dyppe det i vann, men det anbefales ikke og garanteres ikke.
Bildekvalitet
Her er det vanskelig å si noe endelig. Det var ikke kontrollerte omgivelser jeg fikk testet i. Jeg hadde i svært liten grad stativ tilgjengelig, jeg har ingen raw-konverter og det var liten tid. Men det er klart at med flere megapiksler, bedre dynamikkomfang, bedre elektronikk og ny prosessor, bør det være et klart skritt opp fra forgjengeren. Selv om oppløsningen er den samme som i PEN F, er det ikke samme bildebrikke. En del av forskjellen ligger i autofokusen og i muligheten for 4K video.
Foreløpig konklusjon
Det er vanskelig å si noe endelig om kameraet etter så kort tid. Førsteinntrykket er meget godt, og sett og opplevd mye etter mange år i bransjen, blir jeg likevel målløs av bildestabilisatoren i dette kameraet. E-M1 Mark II framstår som et nesten komplett kamera som kan gjøre det aller meste, og den gjør det bra. Liker du å ta bilder i mørket, er det mange muligheter du ikke finner på andre kameraer og som mer enn veier opp for den mindre bildebrikken.
Trenger du et profesjonelt kamera som tar liten plass, og gjør en glimrende jobb under de aller fleste forhold, er OM-D E-M1 Mark II absolutt et interessant kamera å vurdere. Prisen blir 19 999,- kroner når det kommer i salg i desember. Du får kraftige fullformatkameraer til lavere pris enn dette. Samtidig er det mange som har betalingsvillighet for å få et profesjonelt kamera som ikke skremmer dem man skal fotografere. Det er verdt litt.
I og med at tiden var knapp, hadde Olympus laget en del «stasjoner» der vi kunne teste ulike egenskaper ved kameraet. Det betyr naturligvis at man får testet det Olympus vil vi skal teste, men det er naturligvis tid innimellom til å teste andre egenskaper også.
Følgefokus
Det første vi fikk leke oss med var følgefokus, og der Olympus slapp oss løs på hester i moderat hastighet da forrige versjon ble lansert, fikk vi denne gangen prøve oss på rovfugler. Det var riktignok tamme fugler, men de var like raske i lufta som de ville. Her har det skjedd mye, og autofokusen har nå mulighet til å følge motiver i usedvanlig rask og uforutsigbare bevegelser.
Riktig nok satt ikke alt som det skulle. Autofokusen fikk flere ganger lyst til å fokusere på bakgrunnen, eller bare ta seg en tur på egenhånd. Mye av dette tror vi kan rettes med en ny firmware, da alt tyder på at maskinvaren ikke står tilbake for noe. Her er det helt nytt autofokussystem på en ny 20 megapikslers bildebrikke i tillegg til en ny prosessor. Pr. i dag ville jeg likevel ikke stolt på at autofokusen satt hver gang,
Bildestabilisator
Det kanskje mest imponerende var bildetabilisatoren. Den er dramatisk forbedret fra det som allerede var verdens beste. På stillbilder kan du få skarpe bilder på 1s @40mm. Jeg lekte meg også litt med HDR. Nedenstående bilder er tatt på til sammen 3,2s (tre eksponeringer), og er sylskarpt. Jeg fatter ikke hvordan de får det til.
Som om ikke det var nok, kan det bli enda bedre. Bildet er nemlig tatt med Olympus 12-40mm f/2,8 PRO. Hadde jeg tatt bildet med den nye 12-100mm f/4 PRO eller 300mm f/4 PRO, som begge har innebygd bildestabilisator, hadde stabilisatoren i kameraet samarbeidet med den i objektivet og gitt enda bedre stabilisering. Faktisk er stabilisatoren nå så god at Olympus sier at hadde de forsøkt å gjøre den enda bedre, ville jordrotasjonen interferere med gyroskopene i stabilisatorene, så det lar seg ikke gjøre pr. i dag!
Video
Når du filmer, kan bildestabilisatoren frigjøre deg fra store rigger, dollyer og stativer. Den er så effektiv at nesten uansett hva du gjør, så stabiliseres bildet så det ser ut som du har brukt steadycam eller dolly. Du kan løpe med det eller kjøre med det på humpete veier og resultatet blir imponerende bra. Kombinert med en detaljert og flott bilde med naturlige hudtoner i 4K, rent HDMI signal gjennom HDMI (4:2:2 8 bit), mikronfoninngang og hodetelefonutgang. Høyeste bitrate er vanvittige 237Mbps og bør gi store muligheter for de aller fleste. Profesjonelle brukere vi har snakket med sier at det er rimelig enkelt å grade filmen etterpå, og man kan hente veldig mye informasjon ut av de mørke områdene i bildet.
Det er vanskelig å få proffene til å satse på et nytt videosystem, selv om det tilbyr muligheter vi ikke kan se at noen andre systemer kan matche i dag. Så hvordan proffene vil ta imot dette er vanskelig å si. Det vi kan si sikkert er at for amatøren, som vil lage flotte filmer uten noe styr, er dette det mest imponerende vi har sett til nå.
Seriebilder
Når ting går fort og timingen er vanskelig, er det greit å kunne belage seg på høy seriebildehastighet. E-M1 II kan ta inntil 15 bilder pr. sekund med full autofokus mellom hvert bilde. Søkeren blir litt hakkete, eller går i svart mellom bildene, og det kan være krevende å jobbe med når motivet beveger seg raskt, men det har blitt atskillig bedre siden tidligere modeller, og er både rask, lys og med umerkelig forsinkelse. Jeg rakk ikke å teste bufferstørrelsen selv men en jeg snakket med hadde klart å ta over 1800 RAW-bilder med 11 bps i denne modusen, før bufferen ble full. Du kan med andre ord ta så lange serier du måtte ha behov for.
Hvis du ikke trenger autofokus mellom hvert bilde, kan du fyre av inntil 60 bilder pr. sekund i full oppløsning! Da benytter du en funksjon som heter ProCapture, som også har den praktiske funksjonen at den begynner å ta bilder når du halvtrykker utløseren. Når du så trykker den helt ned, lagres også de 14 siste bildene fra før du trykket utløseren ned. Det betyr at det er lettere å få med seg hendelser som skjer veldig plutselig. Dessverre er bufferen bare på 48 bilder i denne modusen, så du må time ting godt for å treffe. Til gjengjeld, dersom bufferen hadde vært større, hadde du fått en formidabel jobb med å gå gjennom bildene på minnekortet i ettertid. 48 bilder hver gang du trykker på utløseren blir fort en del.
Liten senor = mer støy?
I og med at det er 4/3-sensor i kameraet, som har omtrent en firedel av arealet til en fullformatbrikke, er det mindre lys som treffer, og det dukker raskere opp støy i bildene. Dette kommer til syne når du virkelig må presse bildene til sitt ytterste. Til daglig vil du ikke merke det, men når du beveger deg på grensen av hva som er mulig vil forskjellen dukke opp. Men sensoren er ikke det eneste som avgjør dette. Det er to viktige faktorer til. Den ene er at det er lettere å lage objektiver som er skarpest på største blender når bildebrikken er mindre. Det betyr at du oftere vil bruke største blender på et Olympus-kamera enn du vil gjøre på et fullformatkamera. Det kompenserer for noe av forskjellen. Det andre er at dersom du fotograferer stillestående motiver, vil bildestabilisatoren i kameraet (+ evt. i objektivet) kompensere for mye mer enn denne forskjellen. Jeg skulle gjerne sett bildet over (under avsnittet om bildestabilisator) bli skarpere eller med mindre støy fra et fullformatkamera.
Mindre bildebrikke kan også gi lavere dynamikkomfang og mindre dybdeskarphetskontroll. Det første er nok tilfelle, selv om brikken i E-M1 II er meget god i så måte. Jeg har ikke kunne gjøre noen målinger, men om den ligger ett trinn under mange fullformatkameraer ville ikke det overrasket. Det ville heller ikke vært noen showstopper.
Dybdeskarpheten er en rent fysisk egenskap styrt av brennvidde, fokusavstand og blenderåpning. Med flere meget gode objektiver med blender f/1,2 bør det være bra nok for de fleste anledninger, med mindre du har ekstreme behov. F/1,2 på Olympus tilsvarer omtrent f/1,8 på fullformat, hva gjelder lysinnslipp og dybdeskarphet.
Batterikapasitet
EM-1 II har fått et nytt, stort batteri. Det gir høyere batterikapasitet, og er nå oppgitt til 440 bilder. Med den intensive bruken jeg hadde, klarte jeg likevel å tømme det før dagen var over, men alle økninger i kapasiteten er velkomne, og 440 bilder er vel kanskje det beste du får fra ett batteri på noe speilløst kamera akkurat nå.
Minnekort
Det er gjort plass til to minnekort. Begge SD-kort med støtte for UHS-II. Dette er nødvendig for å ta unna de vanvittige datamengdene fra 60 bilder pr. sekund og 4k-video med høye bitrater.
Ergonomi og kontroller
Som forgjengeren, ligger kameraet meget godt i hånden. Har du veldig store hender, kan det være at lillefingeren glipper på undersiden av kameraet. Jeg opplevde ikke det som et problem. Knapper og hjul er det mange av og det kan lett bli forvirrende når du ikke er vant til det. Det kan også virke avskrekkende for noen som vurderer å kjøpe kameraet. Men det er meget kraftig og tilpasses brukerens behov, så når du har blitt vant til det, har du et kamera som fungerer slik du selv ønsker, og du kan endre omtrent alle innstillinger meget raskt. Menyene pleide å ha et forferdelig dårlig språk. Det er forbedret, og når du først har satt opp kameraet slik du ønsker, bruker du ikke menyene mye.
Kameraet er støv-, vann- og frostsikkert som sin forgjenger, og selv om det ikke anbefales, så vil det antakelig klare seg helt fint om du skulle være så uheldig å dyppe det i vann, men det anbefales ikke og garanteres ikke.
Bildekvalitet
Her er det vanskelig å si noe endelig. Det var ikke kontrollerte omgivelser jeg fikk testet i. Jeg hadde i svært liten grad stativ tilgjengelig, jeg har ingen raw-konverter og det var liten tid. Men det er klart at med flere megapiksler, bedre dynamikkomfang, bedre elektronikk og ny prosessor, bør det være et klart skritt opp fra forgjengeren. Selv om oppløsningen er den samme som i PEN F, er det ikke samme bildebrikke. En del av forskjellen ligger i autofokusen og i muligheten for 4K video.
Foreløpig konklusjon
Det er vanskelig å si noe endelig om kameraet etter så kort tid. Førsteinntrykket er meget godt, og sett og opplevd mye etter mange år i bransjen, blir jeg likevel målløs av bildestabilisatoren i dette kameraet. E-M1 Mark II framstår som et nesten komplett kamera som kan gjøre det aller meste, og den gjør det bra. Liker du å ta bilder i mørket, er det mange muligheter du ikke finner på andre kameraer og som mer enn veier opp for den mindre bildebrikken.
Trenger du et profesjonelt kamera som tar liten plass, og gjør en glimrende jobb under de aller fleste forhold, er OM-D E-M1 Mark II absolutt et interessant kamera å vurdere. Prisen blir 19 999,- kroner når det kommer i salg i desember. Du får kraftige fullformatkameraer til lavere pris enn dette. Samtidig er det mange som har betalingsvillighet for å få et profesjonelt kamera som ikke skremmer dem man skal fotografere. Det er verdt litt.
Olympus E-M1 Mark II er støvtett
HDR, 3,2s eksponeringstid, håndholdt, ISO 200
ProCapture gir 60 bilder pr. sekund.
Ørn. E-M1 II m/40-150mm f/2,8 @150mm, 1/400s f/7,1